Arkitekter og utbyggere er uenige om kommunens krav

Uenigheten er interessant, og kan henge sammen med de ulike rollene arkitekter og utbyggere har i byggeprosessen. Arkitekter etterlyser sterkere kvalitetsambisjoner og mer fagkompetanse, mens utbyggere i større grad vektlegger færre krav, større handlingsrom og forutsigbarhet.

Samtidig viser DOGAs undersøkelse en viktig fellesnevner: Begge grupper etterlyser tidligere dialog med kommunen. Spørsmålet er derfor ikke bare om kommunen skal stille flere eller færre krav, men om de viktigste kvalitetene blir avklart tidlig, mens prosjektet fortsatt kan formes. Det kan både gi bedre kvalitet og mer forutsigbare prosesser.

Undersøkelsen viser også en bred bekymring for kvaliteten i det som bygges. Åtte av ti arkitekter, og mer enn halvparten av utbyggerne, mener det bygges for mye med lav arkitektonisk kvalitet i Norge.

Samtidig er det bred enighet om hvem som har størst mulighet til å påvirke sluttresultatet. I alle gruppene peker flest på utbygger eller byggherre. Det gjelder også halvparten av utbyggerne selv.

Utbyggeren sitter altså med stor beslutningsmakt. Kommunen har på sin side en viktig rolle som planmyndighet. Likevel mener færre enn en av fire i befolkningen at kommunen de bor i er tilstrekkelig opptatt av kvaliteten i det som bygges.

Kommunens handlingsrom ligger blant annet i å være tydelig tidlig. Når et utbyggingsinitiativ ligger på bordet, kan mange premisser allerede være satt. Kommunen bør derfor vite hvilke kvaliteter den vil ta vare på og utvikle før forslagene kommer.

En lokal arkitekturstrategi kan gi et slikt utgangspunkt, basert på stedets særpreg og lokale behov. Om lag tre av fem arkitekter og utbyggere mener det er behov for slike strategier.

Prioriteringene må konkretiseres i det enkelte prosjektet. Ett sted kan forbindelsen til resten av området være viktig, et annet sted uterom, høyder, materialbruk eller hvordan førsteetasjene møter gaten. Kravene må være faglig begrunnet og forståelige for dem som utvikler prosjektet.

Samtidig setter økonomien grenser for handlingsrommet. Rundt fire av fem arkitekter og utbyggere mener kvalitet ofte reduseres underveis på grunn av kostnadspress.

Da betyr også tiden i planprosessen noe. Lange prosesser, omprosjektering og nye premisser underveis koster. Reell medvirkning og viktige samfunnshensyn tar tid, men kommunen kan redusere unødvendig tidsbruk gjennom tidlige avklaringer og god faglig dialog.

Det krever også kompetanse. I vår tidligere undersøkelse blant plansjefer svarte 58 prosent av kommunene at de mangler ansatte med formell arkitektutdannelse. Bare en av tre har egne verktøy eller retningslinjer for arkitektonisk kvalitet utover lovens minimumskrav.

Kommunen skal ivareta hensyn som går utover det enkelte prosjektet: Hvordan et nytt bygg påvirker gaten, nabolaget, landskapet og stedet over tid. Det krever folk som kan vurdere kvalitet og begrunne hvilke hensyn som bør veie tyngst.

Uenigheten om flere eller færre krav er reell. Og den gjør behovet for tydelighet tidlig enda viktigere. Kommunene kan ikke alene sikre god arkitektonisk kvalitet. Men med kompetanse, klare prioriteringer og tidlige avklaringer kan de gi utbyggerne bedre forutsetninger for å prioritere kvalitet gjennom hele prosjektet.

Det er et handlingsrom kommunene bør bruke.