Skattekommisjonen glemte dem som ikke betaler kommuneskatt

Mens skattekommisjonen formulerte sine anbefalinger, søkte Haram kommune statsforvalteren om 1,5 millioner kroner i skjønnstilskudd. Tilskuddet skal kompensere for manglende skatteinntekter fra arbeidsinnvandrere med D-nummer. 

Det er kanskje den beste illustrasjonen på hva som mangler i NOU 2026: 9, som ble overlevert Finansdepartementet nylig.

Da stortingsrepresentant Grunde Almeland spurte finansminister Jens Stoltenberg om kommunene kunne kompenseres for tapte skatteinntekter fra D-nummer-arbeidere, var svaret klart: kommuner med særskilte utfordringer kan søke statsforvalteren om skjønnstilskudd. 

Haram kommune tok dette på alvor og søkte. Det er bra. Men det er ikke en løsning – det er et plaster på et systemsår.

Skjønnstilskuddet er ment for uforutsette, ekstraordinære situasjoner. Kommuner må år etter år søke om det samme tilskuddet for å dekke et strukturelt underskudd som følger av måten skattesystemet er utformet på. Det er ikke lenger et skjønnsspørsmål. Det er et systemspørsmål.

Problemet er enkelt å forklare. Personskatt fordeles mellom stat, fylke og kommune. Av de 22 prosentene som betales i inntektsskatt, tilfaller 11,35 prosentpoeng bostedskommunen. Men arbeidsinnvandrere med D-nummer – de som ikke er folkeregistrert som bosatt – betaler i stedet 25 prosent kildeskatt direkte til staten. Ingen andel går til kommunen der de faktisk bor og arbeider.

I 2024 hadde over 260.000 personer i Norge kun D-nummer. De betalte til sammen om lag 11 milliarder kroner i skatt. Ingen del av dette gikk til vertskommunene. 

Fafo-rapporten fra november 2025 viser at over 30.000 av disse arbeiderne hadde sammenhengende arbeidsforhold i 12 måneder eller mer. Det er ikke pendlere på kortvisitt. Det er mennesker som bruker legevakt, brannvesen og kommunal infrastruktur. Det er i kommuner som Stord, Verdal, Haram og Hammerfest.

Ordføreren i Stord anslår at kommunen mister rundt 150 millioner kroner i skatteoverføringer hvert år som følge av dette. Det tilsvarer 100 ganger det Haram søker om i skjønnsmidler.

Mandatet som ble gitt Skattekommisjonen i desember 2025, er eksplisitt: kommisjonen skulle vurdere hvordan forslagene påvirker «sosial og geografisk omfordeling» og «skatteinntekter». 

Likevel nevner ingen av rapportens 158 sider D-nummer, kildeskatt på lønn eller den systematiske underfinansieringen av kommuner med høy andel ikke-bosatte arbeidstakere.

Kommisjonen foreslår dessuten å øke personfradraget – et godt tiltak for bosatte skattytere, men et som reduserer den skattebasen kommunene henter 11,35 prosent fra. Det tilbys ingen kompensasjon til kommuner som allerede er hardt rammet av systemets svakhet.

Kommisjonens rapport er ikke slutten på prosessen. Den leder inn i en høring og en stortingsmelding om helhetlig skattereform i 2027. Det er der dette spørsmålet må løses.

Vi ber om at Finansdepartementet i stortingsmeldingen utreder to konkrete alternativer. 

Enten en fast komponent i inntektssystemet som kompenserer kommuner med høy andel ikke-bosatte arbeidstakere, eller en endring i fordelingen av kildeskatt på lønn slik at en andel tilfaller oppholdskommune fremfor staten alene.

Haram kommune søkte om 1,5 millioner kroner fordi systemet svikter. Vi trenger ikke søke om mer skjønnsmidler. Vi trenger et skattesystem som er utformet slik at kommunene ikke trenger å søke.