Annonse
Debatt
Skolen trenger samarbeid og støtte, ikke detaljstyring
KS er positiv til et skolepolitisk forlik, men krever at kommunesektoren sitter ved bordet når tiltak diskuteres.
Publisert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Kommunene må ta sin del av ansvaret for å snu den alvorlige utviklingen i skolen. For å lykkes trenger vi en stat som støtter og legger til rette – ikke mer detaljstyring.
Staten bør støtte kommunene bedre, ikke styre dem hardere.
Pisa-resultatene har synliggjort en alvorlig negativ utvikling og satt fyr på den skolepolitiske debatten. Regjeringen varsler mer styring, og nye krav til lærere. Andre peker på foreldrene, og ulike aktører lanserer ad-hoc tiltak.
Som lokale folkevalgte deler vi, på tvers av kommuner og partier, engasjementet og ansvaret for å snu utviklingen. KS støtter målet om et bredt forlik som gir skolen forutsigbarhet. Men hvilke tiltak vil faktisk virke – og hvilke bør legges bort?
Fellesskoleutvalget gir en god analyse og foreslår mange gode tiltak. KS støtter at læreplanene må forbedres og konkretiseres. Vi er også enige med utvalget og kunnskapsministeren i at skolene trenger bedre støtte fra kunnskapsmiljøene for å styrke opplæringen i lesing, skriving, regning og demokrati.
KS har sammen med lærerorganisasjonene foreslått mer støtte til lokalt kvalitetsarbeid. De nasjonale prøvene bør forbedres slik at de støtter elevenes læring bedre, og samtidig gir lokale folkevalgte informasjon som grunnlag for å ivareta ansvaret for skolen.
Digitaliseringen av barns oppvekst bidrar til svekket konsentrasjon, tålmodighet og evne til fordypning. Det er bred enighet om at elevene trenger sterkere grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.
Men vi må ikke gå fra den ene grøften til den andre ved bare å erstatte PC-er med penn og papir.
Skolen skal åpne døren til verden og fremtiden. Den fremtiden er digital, på godt og vondt. Døren må åpnes gradvis og trygt – ikke sparkes opp eller smelles igjen. Regjeringen og KS har utviklet en strategi med konkrete tiltak for å styrke digital kompetanse og infrastruktur og ruste lærere, skoler og elever til trygg bruk av teknologi.
Tiltakene må følges opp.
Hvordan skal skolen lykkes samtidig som kommunesektoren får 15 milliarder kroner mindre fra staten det neste tiåret, som følge av fallende elevtall I et slikt perspektiv blir øremerkede tilskudd til bøker og skolemiljøtiltak som å pusse fasaden, mens grunnmuren vakler.
Det er først og fremst gjennom et godt rammetilskudd at kommunene får muligheten til å sikre en grunnmur med stabil bemanning av lærere, styrke laget rundt elevene, kjøpe inn bøker og arbeide med langsiktig kvalitetsutvikling.
Bedre økonomiske rammer for kommunene gjør det mulig å satse på skolen fremfor å kutte.
Statlig styring av skolens ressurser, slik fellesskoleutvalget foreslår, tar ikke høyde for at utfordringene og løsningene varierer mellom ulike deler av landet.
Den overser også at skolen inngår i et helhetlig tilbud, der andre oppvekst- og velferdstjenester er viktige for elevenes læring og trivsel. En mer fleksibel lærenorm vil gjøre det mulig å sette inn lærere der de trengs aller mest.
Det er positivt at regjeringen vil satse mer på smågruppeundervisning, som flere fagmiljøer har anbefalt. Hvis slike tiltak skal ha effekt må de være kraftfulle, forutsigbare og ubyråkratiske.
Regjeringens forslag om å lovfeste at skolen skal ha bøker, er en papirtiger uten finansiering og reelt innhold. Resultatet blir flere lovkrav som må følges opp i internkontrollen: mer administrasjon og byråkrati, men ikke mer læring.
Vi har heller ikke tro på at en sentral statlig nemnd skal godkjenne lærebøker på vegne av landets lærere og skoler. Regjeringen har selv satt i gang en opprydding i unødvendig statlig detaljstyring, men disse forslagene trekker i motsatt retning. Kommunene trenger i stedet mer midler til å kjøpe bøker i samråd med lærere og skoleledere.
KS er positiv til et skolepolitisk forlik, men krever at kommunesektoren sitter ved bordet når tiltak diskuteres. Kommunene må forsterke innsatsen for bedre læring og trivsel, og vi har konkrete forslag til oppfølging.
Staten bør støtte kommunene bedre, ikke styre dem hardere. Vi trenger samarbeid og en tydelig ansvarsdeling – ikke et svarteperspill. Skolen og elevenes fremtid er for viktig til det.
