Nå går vi gjennom byggereglene

Én av de store utfordringene i vår tid er å bygge nok boliger. De siste årene har internasjonal uro med påfølgende høye renter og dyrere byggevarer medført at boligbyggingen har falt. Det gjelder ikke bare i Norge, men i praksis i hele den vestlige verden.

Kostnadene for å bygge boliger har mange steder blitt høyere enn hva innbyggerne er villige til å betale med dagens rentenivå.

Mange har meninger om hva som skal til for å bygge mer. I fjor fikk regjeringen en liste fra bolignæringen og kommunene med 72 forslag til tiltak. Mange av dem er vi i gang med, som å gjøre plan- og byggesaker digitale og få tidsfrister for det offentlige.

Vi ser dessuten på om innsigelser fører til mindre bygging.

Bransjen har også etterspurt forenklinger i de tekniske kravene, det vi kaller TEK17.

28. april skal vi ha et stormøte med bransjen for å diskutere veien videre, men selve arbeidet er vi allerede i gang med. Denne våren gir vi marsjordre til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) om å utrede forenklinger av en rekke krav som kan gjøre til at det blir unødvendig dyrt å bygge.

les også

72 forslag for raskere boligbygging – men kostnadskrisen fortsetter

Jeg har et motto for dette arbeidet: Vi skal ha de kravene vi trenger, men ikke et eneste krav ekstra.

Ett av områdene som skaper utfordringer for utbyggere, er kravene til dagslys og utsyn.

Kravet i dag er at alle boliger skal ha nok tilgang på dagslys i alle oppholdsrom.

Tilstrekkelig dagslys skal vi selvsagt ha, men hva kravet skal innebære, vil vi se på.

Det er noen uheldige konsekvenser av dagens krav. Blant dem er at noen leiligheter kan få lite effektive planløsninger, særlig i de lavere etasjene. Der det kunne vært to soverom blir det i stedet til ett soverom med en hel vegg av vinduer, og innenfor dette blir det et altfor stort bod- eller gangareal.

Jeg ber nå DiBK vurdere å lempe på kravet, blant annet ved å se på om vi trenger like mye dagslys i alle rom.

Et annet område som øker byggekostnadene, er sikring mot radon, et grunnstoff som er i bakken. Det er viktig å beskytte oss mot radon, særlig for de som røyker. Høy konsentrasjon av radon øker risikoen for lungekreft.

I dag er det krav om både radonsperre, en duk som skal holde radon ute fra boligen, og om trykkreduserende tiltak i grunnen, såkalt radonbrønn. Det siste er kun en sikring dersom radonsperren er skadet og dermed ikke virker etter hensikten.

les også

Bruk innsigelser med måte!

Nå ber vi DiBK utrede om det er nødvendig med denne doble sikringen. Vi ser særlig at i de delene av landet med lite radon, framstår dette som belte- og bukseselepolitikk. Men dette skal utredes, og det viktigste er at norske boliger skal være trygge også i framtiden.

Et tredje krav som fordyrer mange leiligheter, er kravet om lydisolasjon mellom leilighetene ut mot fellesarealer som trapp og korridor. I praksis fører dette til at mange leiligheter får en stor gang, fordi de må ha en ekstra dør i tillegg til den vanlige ytterdøren ut mot fellesarealene.

Spesielt i små leiligheter kan dette kravet bety dårligere planløsning. Vi ber DiBK vurdere om dette kravet i praksis dermed senker bokvaliteten, fordi betydningen for planløsningen blir mer negativ enn fordelen ved noe lavere støy fra fellesarealer.

Vi ber også DiBK se på andre tiltak. Vi vil utrede om kravene til ventilasjon er på riktig nivå i dag, vi vil se på om brannkravene er unødvendig komplisert utformet, og vi vil se på det som heter dokumentasjonskrav.

Dette kan virke litt teknisk, men her er det forskjell på såkalt funksjonskrav, altså hva som skal oppnås, og en preakseptert ytelse, som er en forhåndsgodkjent løsning for å oppnå dette målet.

Ett eksempel er at det i boligbygg med krav om heis er gitt et funksjonskrav om at bygget «skal ha automatisk brannslokkingsanlegg». 

Her finnes det en såkalt preakseptert ytelse om at dette kravet er oppfylt dersom man installerer et sprinkleranlegg i tråd med en angitt Norsk Standard.

Mange utbyggere forstår dette som et krav om sprinkleranlegg, men kravet er «automatisk brannslokkingsanlegg», noe som kan løses på flere måter. Veiledningen angir en løsning man kan bruke og dermed slippe ytterligere dokumentasjon, men denne løsningen er ikke krav.

Vi vil at utbyggere i større krav skal lete etter nye måter å møte behovene på, i stedet for å se blindt på de preaksepterte ytelsene.

Her er en av de store forskjellene mellom Norge og Sverige, fordi i Norge blir veiledning som preaksepterte ytelser, ofte tolket som et krav. Vi må lære av svenskene.

Arbeidet med å få i gang boligbyggingen betyr tiltak både på kort og lang sikt. Mange av de «raske» tiltakene byggenæringen og kommunene foreslo i fjor, er vi allerede i gang med.

Arbeidet med både å lempe på og konkretisere tekniske krav er tiltak som må ta noe lengre tid. Nå skal DiBK først utrede endringer, så skal de ut på høring, så håper jeg vi kan gjøre det enklere og billigere å bygge boliger. 

Det trenger vi. En trygg og god bolig legger grunnlaget for gode liv i hele landet. Nå må vi få i gang byggingen, så enda flere kan sikre seg et godt sted å bo.