Det er verdt å stå opp for demokratiet

En tredel av lokale folkevalgte blir utsatt for hets. Mange blir redde, noen endrer oppførsel, andre trekker seg fra politikken.

Vi må ta bedre vare på dem som tar på seg et verv for fellesskapet.

Arina Aamir, ung folkevalgt i Oslo, lever med voldsalarm. Hun har mottatt så grove trusler at hun ikke lenger føler hun kan bevege seg fritt rundt.

I Voss stengte ordfører Tonje Ljones Såkvitne Facebook-profilen sin etter langvarig hets og personangrep. Totalbelastning ble til slutt for stor, forklarte hun.

AUF-leder Gaute Skjærvø var 16-år da han måtte svømme for livet fra Utøya 22. juli. I dag lever han med voldsalarm etter en ny bølge av trusler og hatefulle ytringer. Folk skriver, under fullt navn, at de mener han burde blitt drept.

Det er rett og slett skammelig og fullstendig uakseptabelt. Kanskje får de ganske få som står bak mye av hetsen for mye oppmerksomhet. Russiske trollfabrikker pisker også opp stemningen for å øke polariseringen. Men vi kan ikke tie dem i hjel heller. 

Vi må stå opp mot hets og trusler, og sammen om en god debattkultur, på tvers av partier.

Vi har som folkevalgte et stort ansvar for hvordan vi selv bidrar til debattklimaet. Våre undersøkelser viser at hets også kommer fra andre politikere – også i eget parti. Ofte svir den hetsen mest.

Vi må gå foran som gode forbilder. Vi må vise at det går an å være tydelige og uenige i sak, og samtidig behandle hverandre med respekt. Vi er politiske motstandere, ikke fiender. Og kanskje viktigst: vi må støtte hverandre når noen av oss blir rammet.

Det er bakteppet for valgløftet 2027. Det ble løftet fram på KS’ kommunalpolitiske toppmøte, og KS sender nå brev til alle kommuner og fylkeskommuner med en klar oppfordring: diskuter og vedta valgløftet, som en felles plattform for god debattkultur.

Om litt over ett år er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Mange vil nå vurdere om de skal ta gjenvalg, andre om de skal stille til valg for første gang. Debattklimaet er ett av loddene i vektskålen. Vi må sørge for at det ikke veier tyngst.

Lokaldemokratiet trenger folk med bankende hjerter og kloke hoder, med pågangsmot og engasjement for sitt lokalsamfunn.

Det er så meningsfullt!

Etter mange år i politikken har jeg fått min dose med hets. Jeg har lest kommentarfeltene, eller kommet hjem etter krevende debatter, og kjent på tvilen: Er det verdt det å stå i dette?

For meg er svaret ja. Demokratiet er verdt å kjempe for – også når det kjennes tungt. Slik verden utvikler seg, er det viktigere enn noen gang og stå opp for våre verdier.

Å være folkevalgt handler om å finne løsninger for sitt lokalsamfunn, i dialog med innbyggerne. Det handler om å ta ansvar og å kunne påvirke samfunnsutviklingen. Det opplever de aller fleste lokalpolitikere som svært meningsfullt.

Det er mange vanskelige valg som må gjøres, og flere blir det framover. Befolkningen endrer seg dramatisk, og da må tjenestene gjøre det også. Vi må tenke nytt, finne nye løsninger sammen med ansatte og innbyggere.

Det blir ikke lett, endringer skaper motstand. Men å fornye velferdssamfunnet blir også et spennende nybrottsarbeid, som kanskje vil appellere til nye typer lokalpolitikere.

Så fram mot lokalvalget: La oss stå sammen om en god debattkultur, støtte hverandre på tvers av partier og framsnakke det å være lokal folkevalgt.