Annonse
Debatt
Hva skjer med alle innspillene fra ungdomsrådene?
Hvis vi ber ungdom bruke tid og engasjement på demokratiet, må vi vise at innsatsen deres blir tatt på alvor.
Publisert
Sist oppdatert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Jeg er 19 år og ungdomsordfører i Stavanger. Gjennom flere år har jeg vært tett på ungdomsmedvirkning og sett hvor mye tid unge bruker på å diskutere saker, formulere innspill og forsøke å påvirke beslutninger.
Samtidig savner jeg at det blir tydeligere hva som faktisk skjer med innspillene våre etterpå.
En studie fra By- og regionforskningsinstituttet ved OsloMet undersøkte over 3000 saker fra 58 ungdomsråd i perioden 2021–2024. Forskerne fant dokumenterbart gjennomslag for ungdomsrådenes innspill i 105 saker.
Det er færre enn fire prosent.
Det betyr ikke at ungdom bare blir hørt i fire prosent av sakene. Tallet viser hvor ofte forskerne fant dokumenterbart gjennomslag, ikke all påvirkning som kan ha skjedd.
Mange saker handlet heller ikke nødvendigvis om å få gjennomslag. Forskerne fant dessuten at ungdommenes opplevelse av innflytelse ikke alltid samsvarte med det de kunne dokumentere.
Det reiser et viktig spørsmål: Hvordan skal ungdom vite hva innspillene deres har betydd dersom det er vanskelig å følge dem videre?
Ungdomsråd opprettes, ungdom inviteres til møter og uttalelser sendes inn. Men hva skjer etterpå? Ble innspillet vurdert? Førte det til endringer? Hvis ikke, hvorfor?
Det bør være kommunenes ansvar å gjøre det tydelig hvordan ungdommenes innspill er vurdert og fulgt opp, uten at ungdommene selv nødvendigvis må lete etter svarene i saksdokumentene.
Forskningen viser også at ungdomsråd kan få gjennomslag. Når rådene tok et tydelig alternativt standpunkt til kommunens forslag, fikk de dokumenterbart gjennomslag i omtrent én av tre saker. I nær halvparten av sakene der de fikk gjennomslag, ble hele eller store deler av forslagene deres vedtatt.
Kommunene må legge til rette for påvirkning og gjøre det mulig å forstå hva medvirkningen fører til.
Det understreker at ungdom må få reelle muligheter til å fremme tydelige meninger og konkrete forslag.
Men ansvaret ligger ikke bare hos ungdommene. Kommunene må legge til rette for påvirkning og gjøre det mulig å forstå hva medvirkningen fører til.
Ungdomsråd er rådgivende organer. Det betyr ikke at ungdom alltid skal få viljen sin. De folkevalgte skal fortsatt ta beslutningene. Men ungdom bør kunne få vite hvordan innspillene deres ble vurdert, og hvorfor de eventuelt ikke førte fram.
Kommunene bør sørge for at saksframlegg synliggjør hva ungdomsrådet har spilt inn, og hvordan innspillene er vurdert. Når saken er avgjort, bør rådet få en tydelig tilbakemelding om hva som ble fulgt opp, hva som ikke ble det, og hvorfor.
Dette handler ikke bare om å dokumentere beslutninger. OsloMet-forskningen peker på at ungdomsråd som får tilbakemeldinger på innspillene sine, er mer aktive og oftere kommer med nye forslag. Det gir enda en grunn til å ta oppfølging på alvor.
For meg handler dette også om tillit. Hvis vi ber ungdom bruke tid og engasjement på demokratiet, må vi vise at innsatsen deres blir tatt på alvor. Ikke ved å love gjennomslag, men ved å være åpne om hva som skjer med forslagene.
Ungdom skal ikke alltid få gjennomslag, men de må slippe å lure på hva som skjedde med stemmen deres.
Ungdomsmedvirkning handler ikke bare om å få ordet. Det handler om å vite hva som skjer etter at man brukte det.
Innlegget er levert i samarbeid med Ung debatt, et selskap som får unge meninger på trykk.
