Annonse
debatt
Vi er hverandres arbeidsmiljø
Vi kommer aldri til å kontrollere alle forhold som påvirker sykefravær. Vi må lære av arbeidsplassene med lavt sykefravær.
Publisert
Sist oppdatert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.
Gode levevaner er viktige for helsa. Men skal vi redusere sykefraværet, må vi starte med det arbeidsplassen faktisk kan ta kontroll på: kvaliteten på ledelsen, arbeidsmiljøet og samspillet mellom mennesker.
Andreas Lycke, vanecoach i ABEL Instituttet, skriver i Kommunal Rapport at «lederen alene kan ikke få ned sykefraværet». Der er vi enige. Arbeidsmiljø skapes i samspillet mellom ledere og medarbeidere. Vi er hverandres arbeidsmiljø.
Lycke argumenterer for at arbeidsplassen også må hjelpe ansatte med bedre søvn, fysisk aktivitet og mestring av stress. Men dette svarer i liten grad på utgangspunktet for Sykefraværsrapporten 2026: de store forskjellene i sykefravær mellom arbeidsplasser som opererer innenfor mange av de samme rammene.
I rapportens datagrunnlag har femtedelen av avdelingene med lavest fravær et gjennomsnitt på 2,9 prosent. Femtedelen med høyest ligger på 19,1 prosent.
Det er lite som tyder på at søvn, treningsvaner og belastninger i livet alene kan forklare så store forskjeller mellom avdelingene.
I én kommune fortalte de hvordan lærlinger som roterte mellom arbeidsplasser, hadde ulikt fravær avhengig av hvor de jobbet. Menneskene var de samme, men arbeidsplassene var forskjellige.
Det er nettopp her muligheten ligger. Når forskjellene er så store, betyr det at mye kan påvirkes.
Vi har derfor forsket på det ledere og medarbeidergrupper kan ta kontroll på innenfor eget mulighetsrom: kvaliteten på arbeidsmiljøet, lederpraksis og samspillet i arbeidshverdagen. I Norge bruker vi fortsatt for lite tid på å gi ledere og medarbeidergrupper innsikt i denne kunnskapen.
Dette står på skuldrene av eksisterende forskning. Fafo fant allerede i 2015 at sykehjem med vedvarende lavere sykefravær blant annet kjennetegnes av tett oppfølging, sterkt fokus på arbeidsmiljø og nærvær og ledelse som skaper mestring og engasjement.
Statens arbeidsmiljøinstitutt og øvrig forskningslitteratur peker i samme retning: Støtte, rettferdighet, innflytelse og sosialt klima henger sammen med fravær og nærvær.
Lycke viser til en Sintef-undersøkelse der 42 prosent av de sykmeldte mener jobben helt eller delvis er årsaken, og at resten er sterkt påvirket av forhold utenfor arbeidsplassen. Men hvor en plage kommer fra, er én ting. Om den fører til sykefravær, er noe annet.
En medarbeider kan få vondt i ryggen av hagearbeid eller sove dårlig etter et samlivsbrudd. Muligheten til å fortsette i arbeid, helt eller delvis, påvirkes likevel av arbeidsplassen: hvor tidlig utfordringene fanges opp, om oppgaver kan tilpasses og hvordan kollegene møter hverandre.
I Sykefraværsrapporten er fraværet 8,2 prosent blant avdelingene med sterkest opplevelse av mulighet til å bidra ved redusert kapasitet, og 10,8 prosent blant dem med svakest. Legen kjenner ikke nødvendigvis mulighetene på den enkelte arbeidsplassen. Det gjør lederen og medarbeiderne.
Samtidig må arbeidsplassen ta tak i belastningene den selv skaper. En helsefagarbeider som sover dårlig fordi turnusen ikke henger sammen, trenger en bedre turnus mer enn et søvnkurs.
Forskningen Lycke viser til, fra WHO, Cochrane og Helsedirektoratet, dokumenterer at levevaner påvirker helsa. Men det er ikke det samme som å dokumentere at livsstilstiltak på arbeidsplassen reduserer sykefraværet.
Trening er bra for helsa, men i en systematisk oversikt viste fem studier av fysisk trening på arbeidsplassen ingen effekt på sykefraværet.
Derfor må medarbeiderundersøkelser og annet kartleggingsarbeid utvikles. De bør i mindre grad bare beskrive hvordan folk har det, og i større grad gi ledere og medarbeidergrupper konkret innsikt i egen praksis: hva som virker i egen organisasjon, hvor forbedringspotensialet ligger og hva de kan gjøre mer av.
Generelle oppfordringer om å «jobbe med arbeidsmiljøet» gir for lite retning.
Generelle oppfordringer om å «jobbe med arbeidsmiljøet» gir for lite retning. Kartlegging må gjøre det enklere å lære av avdelinger med lavere fravær og av egne erfaringer
Å gi ledere denne innsikten er ikke å gi dem skylden for sykefraværet. Det er å gi dem bedre forutsetninger for å lede. Når medarbeiderne blir hørt og får del i innsikten, blir det lettere å ta ansvar for arbeidsmiljøet sammen.
Vi kan ikke eksportere sykefraværsproblemet ut av virksomheten. Vi kommer aldri til å kontrollere alle forhold som påvirker sykefravær. Men vi kan ta langt større kontroll på det som skjer på arbeidsplassen: ledelse, arbeidsmiljø, samarbeid, tilrettelegging og praksis som virker.
Det er der ledere og medarbeidergrupper har sitt mulighetsrom, og det er der vi må gi dem kunnskap, ansvar og eierskap til å gjøre mer av det som virker.
Lær av arbeidsplassene som allerede lykkes bedre.
