Lederen alene kan ikke få ned sykefraværet

Geir Riise i People at Work sier til Kommunal Rapport at lederen er viktigere enn legen, og Sykefraværsrapporten 2026 underbygger dette.

Selv om ulike avdelinger har tilnærmet like rammer, er det store forskjeller i sykefravær. Femtedelen med lavest fravær ligger i gjennomsnitt på 2,9 prosent, mens femtedelen med høyest ligger på 19,1 prosent.

Jeg er helt enig i at dette viser hvor mye ledelse og arbeidsmiljø betyr. Men skal vi bruke hele handlingsrommet på arbeidsplassen, må vi også ta i bruk tiltak som hjelper de ansatte med å styrke egen helse og arbeidskapasitet.

Rapporten sier nemlig lite om det fraværet som ville vært der uansett hvor den ansatte jobbet.

Ifølge Sintef skyldes 42 prosent av sykmeldingene helt eller delvis forhold på jobben. Det betyr at resten er sterkt påvirket av faktorer som ligger andre steder. Det kan være stress, søvnproblemer, sykdom og livsbelastninger utenfor jobb.

arbeidsliv

Store forskjeller i sykefravær: Beregner potensial på 5,3 milliarder

Dette er særlig viktig i kommunal sektor. KS påpeker i samme sak at mange kommunalt ansatte har yrker med store emosjonelle og ergonomiske belastninger, og ifølge Nav er helse- og sosialtjenester næringen med høyest sykefravær.

I helse og omsorg er tunge løft og krevende møter med mennesker en del av hverdagen. Slike belastninger kan ikke organiseres helt bort, og da blir det avgjørende at de ansatte har helse og kapasitet til å håndtere dem.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de to største diagnosegruppene i sykefraværet, og psykiske lidelser alene sto for 27 prosent av sykefraværsdagene i første kvartal i år.

Samtidig er det godt dokumentert at sunne levevaner forebygger sykdom, også de plagene som dominerer sykefraværet. WHOs retningslinjer slår fast at regelmessig fysisk aktivitet gir helsegevinster, trening er anbefalt hovedtiltak ved ryggsmerter, og en ny Cochrane-oversikt konkluderer med at trening kan redusere symptomer på depresjon.

Likevel følger bare halvparten av voksne rådene om fysisk aktivitet, og hver tredje voksne sliter ukentlig med søvnen. Ifølge Helsedirektoratet er søvnvansker en sterk og uavhengig risikofaktor for langtidssykefravær.

Sunne vaner må opprettholdes for å styrke helse og arbeidskapasitet. Problemet er at de færreste klarer å endre og holde på vaner på egen hånd, særlig i en travel hverdag med skiftarbeid og lite overskudd.

Fordi arbeidsplassen er en arena der mange mennesker befinner seg hver dag, er det et naturlig sted å tilby faglig støtte til endring av levevaner, som hjelper de ansatte med bedre søvnrutiner, mer fysisk aktivitet og mestring av stress.

Kommunene har jobbet med IA-avtaler i 25 år, og likevel har fraværet økt. At gradert sykmelding nå er gjort til normen, kan hjelpe flere å holde kontakten med jobben når de først er syke. Samtidig settes det meste av innsatsen inn etter at plagene har oppstått.

Skal vi oppnå effekt på sykefraværet, må vi slutte å velge mellom forhold på arbeidsplassen, som ledelse og arbeidsmiljø, og den ansattes egen helse og arbeidskapasitet.

Sykefravær oppstår ofte når det blir ubalanse mellom jobbens krav og den ansattes ressurser. Først når vi setter inn målrettede tiltak på begge sider av dette regnestykket, kan vi både redusere og forebygge sykefraværet.