Ikke nysgjerrig på kunnskap om krevende samtaler?

Du kjenner det i kroppen idet ordene formes: «Vi må ta en prat …». Pulsen stiger, tankene løper i forveien. Hvor begynner jeg? Hva gjør jeg hvis det låser seg?

Krevende samtaler er en del av lederhverdagen. Likevel snakker vi ofte om god kommunikasjon som om det først og fremst handler om å være tydelig, lytte og stille åpne spørsmål.

Det er gode råd. Men vi vet i dag mer om hva som faktisk påvirker en samtale.

Det handler ikke bare om hvilket spørsmål som stilles. Det handler også om hvem som stiller det, relasjonen mellom partene, maktbalansen, rammene rundt samtalen, hvilke forventninger lederen tar med seg inn – og hvordan informasjonen som kommer fram blir brukt.

Alt dette kan påvirke hva medarbeideren er villig til å fortelle, hvordan svarene blir forstått og hvilke beslutninger lederen tar etterpå.

En av de største utfordringene for mange ledere er tid. Det kan derfor være fristende å gjennomføre samtalen raskt og effektivt. Komme til poenget, få et svar og gå videre.

Det sparer tid der og da. Men hvor mye tid krever en dårlig samtale senere?

Når medarbeideren opplever seg misforstått. Når relasjonen blir dårligere. Når arbeidsmiljøet surner. Eller når det samme avviket fortsetter fordi lederen aldri fikk tak i den egentlige årsaken.

Da kan minuttene man sparte i samtalen fort bli kostbare.

Forskning på samtaler, hukommelse og menneskelig beslutningstaking har gitt oss mer kunnskap om hvordan vi påvirker hverandre.

Vi vet mer om hvordan spørsmål kan forme svar, hvordan forventninger påvirker hva vi legger merke til, og hvordan relasjon og makt kan påvirke hvilken informasjon som kommer fram.

Dette er relevant for ledere som skal håndtere konflikter, følge opp ansatte, forstå avvik eller ta vanskelige beslutninger.

Kommunale ledere får opplæring i mye: arbeidsrett, HMS, sykefravær, økonomi og personaloppfølging.

Men hvor mange har fått tilsvarende innsikt i hva som faktisk påvirker kvaliteten på en krevende samtale?

Poenget er ikke at alle ledere skal lære én bestemt metode. Poenget er at dette er et fagfelt, og kunnskapen utvikler seg. Da bør også måten vi gjennomfører krevende samtaler på utvikle seg.

Nylig inviterte vi landets kommuner til et gratis webinar om tematikken. Ingen meldte seg på. Det kan selvsagt ha mange forklaringer, men det gjorde det vanskelig ikke å stille spørsmålet:

Er Kommune-Norge nysgjerrig nok på ny kunnskap som kan utfordre måten vi gjennomfører krevende samtaler på i dag?