72 forslag for raskere boligbygging – men kostnadskrisen fortsetter

Et hurtigarbeidende utvalg ble nedsatt da Kjersti Stenseng ble kommunalminister for 100 dager siden, og både fagfolk, kommunefolk og aktører i byggebransjen har sittet i gruppen. 

De har kommet opp med 72 forslag som skal få fart på boligbyggingen, og rapporten ble overlevert i dag, mandag 2. juni. Målet: 130.000 boliger innen 2030.

Listen inneholder tiltak om plan, byggesak, TEK og annet. 

Arbeidsgruppen mottok nærmere 200 innspill til tiltak fra eksterne aktører. Alle innspill er vurdert, og mange er tatt inn i arbeidsgruppens bruttoliste. 

Les også:

Tillater boligbygging som forrige statsråd mente var i strid med jordvernet

Tydeligere tidsfrister

Arbeidsgruppen har sett på forenklingstiltak innenfor flere områder, blant annet standardisering og digitale løsninger, tydeligere tidsfrister og tiltak for mer forutsigbare kostnader til infrastruktur.

– Her er det mange viktige tiltak, også innenfor områder vi allerede har tatt tak i. Vi har styrket arbeidet med å digitalisere plan- og byggesaksprosessene, vi har foreslått endringer i tidsfristreglene for byggesaksbehandling, og vi har foreslått lovendringer med en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur, sier Stenseng.

Hun er opptatt av å gå gjennom rapporten umiddelbart, og sette i gang.

– En del ting er vi jo i gang med. Både det som handler om digitalisering, og det som handler om å få til mer effektive planprosesser. Så skal vi se på hvordan innsigelsesmyndighetene kan koordineres bedre. Det skal jeg ha flere møter om dette neste uke, sier Stenseng, og legger til: 

– Min ambisjon er å komme tilbake rett etter sommeren og si noe om hvilke forslag vi kan sette i gang, og hva vi skal bruke lengre tid på.

– En kostnadskrise

– Det viktigste er å erkjenne at det er en kostnadskrise i boligbyggingen. Vanlige folk har ikke råd til å kjøpe en nybygd bolig med dagens kostnader, sier adm.dir. i NBBL, Bård Folke Fredriksen.

– I planleggingsprosessen tror jeg kanskje det viktigste er at man stiller færre krav om utredning og dokumentasjon. Og at de kravene man skal stille, kommer tidlig i prosessen. Da kan utbygger og kommunen komme fram til det riktige nivået på utredning og dokumentasjon, sier Fredriksen.

 Han minner om at det er én ting kommunene styrer over, og derfor kan bidra med.

– Hvor strenge krav og hvor høye krav de stiller til bidrag til offentlig infrastruktur, er noe kommunene styrer. Det har løpt løpsk de siste årene. Beløpene blir høye per kvadratmeter ny bolig. Det er selvfølgelig en del bidrag utbyggere skal gjøre, i rundkjøringer og fortau og sånne ting. Men man må stille seg det grunnleggende spørsmålet om dette er nødvendig, og er det forholdsmessig i forhold til de kostnadene boligkjøper faktisk har ved å kjøpe ny bolig, sier Fredriksen.

Les også:

– Folk som ønsker å prøvebo er hjertelig velkommen

Pass på lokaldemokratiet

– Skal vi lykkes med raskere plan- og byggesaksprosesser, må vi forenkle uten å svekke lokaldemokratiet, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Her er noen av hovedpunktene KS mener er viktige:

• Forenkling og tydeliggjøring – mange tiltak kan iverksettes raskt som å klargjøre statsforvalterens rolle ved innsigelser.
• Standardisering, ja – men ikke på bekostning av lokaldemokratiet. Vi støtter standardiserte bestemmelser som gjør det enklere å være kommune uten å detaljstyre lokale valg.
• Flere tiltak gir kommunene større handlingsrom – det heier vi på!
• Nye krav må følges av realistiske forutsetninger – både når det gjelder kompetanse, verktøy og økonomi.
• Statlige veiledere er hjelpemidler, ikke instrukser – derfor må vi utvikle dem sammen.
• Mindre kompleksitet og tydeligere rammer – det gir raskere og mer forutsigbare prosesser.