Annonse
Debatt
Kjære statsråder: Støtt opp om et kunnskapsbasert barnevern!
Vi mener forslaget fra Barne- og familiedepartementet om å fjerne masterkravet i barnevernet er i motstrid til regjeringens egen profesjonsmelding fra 2024.
Publisert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Barne- og familieminister Lene Vågslid redegjør i et innlegg 12. mai for hvordan kompetanse kan bygges uten masterkrav.
Hun skriver at Ellen Galaasen og Sandrina Sandell mener regjeringens forslag om å fjerne kompetansekrav for alle ansatte unntatt leder og nestleder «nærmest vil rasere barnevernstjenestenes mulighet til å bygge opp den barnevernsfaglige kompetansen».
Ved å fjerne lovkravet, forsvinner studieplasser og finansiering av undervisning og forskning.
Ja, det er akkurat det vi mener.
Forslagene fratar kommuner, barnevernsinstitusjoner og utdanningsinstitusjonene virkemidlene til å fortsette en kunnskapsbasert utvikling av barnevernet.
Regjeringen rokker ved en skjør infrastruktur som er etablert i samarbeid mellom direktorater, brukerorganisasjoner, praksisfelt og utdanning om en kunnskapsbasert utvikling av barnevernet. Kompetansekravet er en viktig grunnstein.
Vi mener forslaget fra Barne- og familiedepartementet er i motstrid til regjeringens egen profesjonsmelding fra 2024. Vi stiler derfor dette innlegget til både Vågslid og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Sistnevnte har ansvar for å følge opp profesjonsmeldingen. Vi mener det er på tide at Aasland kommer på banen for å rydde opp i fagdepartementets rasering av barnevernet.
Kan Aasland akseptere at fagdepartementet ikke følger kunnskapsbaserte råd fra Bufdir om at kompetansekravet bør beholdes?
Hva mener egentlig Aasland om BFDs grunnlag for beslutningen de har tatt, som står i sterk kontrast til Stortingets velbegrunnede vedtak for fire år siden?
Vågslid sier kompetansekrav ikke er det eneste mulige virkemiddelet for å møte kompetansebehovet i det kommunale barnevernet. Vi lurer på hva slags virkemidler Vågslid har skjult i Prop 83 L, for vi finner verken penger eller konkrete tiltak som støtter opp under barnevernet. Bare ord om hva man tror er best.
Dette vil aldri kunne blitt akseptert når en saksbehandler i kommunalt barnevern jobber med barn og familier og vurderer meldinger, gjennomfører undersøkelser eller iverksetter og følger opp hjelpetiltak, eller må begjære omsorgsovertakelser til barnevernsnemnda. De tror ikke. Barnevernsfaglig kunnskap og arbeid må baseres på kunnskap.
Den vitenskapelige tilnærmingen spiller en viktig rolle i analyser, vurderinger og beslutninger for å sikre forsvarlighet og etterrettelighet.
I profesjonsmeldingen legges det til grunn et masterkrav i barnevernet. Den sier det er behov for mer forskning i profesjonsfagene, både for å utvikle utdanningene og profesjonene.
Den sier økt forskningskompetanse har ført til styrking av den praksisorienterte forskningen, noe som kommer utdanningene til gode.
Den sier også: «Regjeringa meiner det er viktig å halde fram med å støtte forsking og utvikling driven av miljøa som driv ulike profesjonsutdanningar.»
Dette krever sammenheng mellom bachelor, master og doktorgradsnivå i barnevern og samhandling med praksisfeltet.
Ved å fjerne kompetansekravet som inntrer fra 2031, blir dette en vanskelig oppgave for praksisfelt og utdanningsinstitusjoner. I Prop. 83L står det at «Kompetansekravet stiller ikke krav om at kandidatene skal ha barnevernsfaglig masterutdanning. Den foreslåtte reduksjonen vil redusere behovet for studieplasser i barnevernsfaglige masterutdanninger betydelig.»
Undervisning både på bachelor- og masterutdanninger finansieres gjennom studieplasser. Dette er de samme lærerne som underviser i videreutdanningene, og som tar doktorgrader og forsker innen barnevernsfeltet.
Ved å fjerne lovkravet, forsvinner studieplasser og finansiering av undervisning og forskning.
Samlet sett vil satsing på utdanning og forskning innenfor barnevern svekkes betraktelig og stabiliteten utebli. Det vil være enda vanskelige å drive barnevernsutdanninger over hele landet. Og samhandlingen med praksisfeltet – hva skjer med den?
Et forpliktende samarbeid og sterkere allianser mellom forskning, utdanning og praksis er nødvendig for å møte de store utfordringene i barnevernet. Det påpeker Barn og unge 21, en strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge. Et lovkrav om kompetansenivå er et slikt forpliktende samarbeid.
Kan forsknings- og høyere utdanningsministeren akseptere at dette ikke skal gjelde for barnevernet?
