Hvordan snu befolkningsnedgang til oppgang?

I flertallet av norske kommuner blir innbyggerne både færre og eldre. Over flere tiår har det vært en utvikling der de største kommunene har blitt større og de minste mindre. Denne utviklingen ser ikke ut til å stoppe opp – tvert imot.

Telemarksforsking har gjennom mange år forsket på hva kommuner kan gjøre for å snu denne utviklingen. Det åpenbare svaret for å få flere innbyggere, er arbeidsplasser. Men det er også andre faktorer som kan påvirke et steds attraktivitet.

Det er i stor grad tilfeldigheter som gjør at en kommune får flere innbyggere. Ut fra dette kjedelige svaret kan det i første omgang virke som om det ikke er noe kommunen kan gjøre for å snu utviklingen i ønsket retning – til befolkningsvekst.

Men det er det. Det viktigste er å gripe mulighetene når de dukker opp. Og ikke minst se mulighetene, og være klar når muligheter dukker opp.

Gamvik i Finnmark er et eksempel på at det er viktig å ha beredskap for tilfeldigheter og muligheter som dukker opp. Kommunen har gått fra sterk nedgang fram til 2010 til sterk vekst de siste årene.

Gamvik har hatt et omstillingsprogram som har satt inn ressurser i nærings- og samfunnsutvikling siden 2009. Samtidig har kommunen aktivt satset på rekruttering og integrering av arbeidsinnvandrere i minst 20 år. Eksempelet viser oss at kommunen bør berede grunnen for å kunne utnytte muligheter, gjennom å ha på plass gode arealplaner, raske beslutningslinjer og en aktiv og årvåken oppmerksomhet på muligheter som byr seg.

Vår forskning viser at flertallet av de minste kommunene har dårlig kapasitet til å drive planleggings- og utredningsarbeid, og en betydelig andel av kommunene har gamle kommunale planer.

Kommuneplanen er et overordnet styringsdokumentet som peker ut prioriterte mål og strategier for videre utvikling. Etabler noen overordnede felles mål – og hold fast på disse! Stadige omkamper er lite produktivt for noen.

For å få hele samfunnet med på den store dugnaden det er å snu en negativ befolkningsutvikling, er det essensielt at hele samfunnet er med på å sette mål for ønsket utvikling. Motivasjonen for å delta og engasjere seg, er gjerne knyttet til at utviklingen oppleves som meningsfull, og at den enkelte bidrar til et felles mål.

Med dette vil jeg slå et slag for noen så kjedelig som gode kommunale planer – hvor man faktisk prioriterer og bruker samfunnsplanen aktivt i kommunens utviklingsarbeid. Overhalla er en kommune som har tatt dette på alvor, og som forankrer sitt aktive innovasjonsarbeid i samfunnsdelen av kommuneplanen.

Det er imidlertid ikke nok å ha gode kommunale planer. Endring krever også ressurser. Det er mange aktører og ressurser i et lokalsamfunn som kan bidra i samfunnsutviklingen, og nærmest venter på å bli tatt i bruk. Kommunen må tørre å slippe de andre aktørene til i prosessene og ha en åpen holdning når initiativet kommer fra andre aktører.

Samskaping innebærer at alle samfunnsaktørene får en aktiv og likeverdig rolle i hele utviklingsprosessen.

Samskaping er nærmest blitt et magisk ord i kommunesektoren. Det er ikke nytt at kommunen samarbeider med innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Det nye er at både kommunen, innbyggerne, frivilligheten og næringslivet må omdefinere sin rolle. Vi er alle kommunen.

Træna er et eksempel på en kommune som har lyktes med å skape et samskapende lokalsamfunn, og ble for dette arbeidet tildelt Innovasjonsprisen i 2018 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Utvikling av en kultur for samskaping skjer gjennom konkrete samskapingsprosjekter. Begynn i det små, og lær av egne erfaringer underveis!

Å skape en samarbeids- og endringskultur basert på tillit mellom aktørene i kommunen peker seg ut som spesielt viktig for å skape endringer i lokalsamfunnet, i tråd med målene kommunen setter seg. Et godt tillitsnivå vil gjøre at de tiltakene som planlegges og gjennomføres, virker raskere og bedre.

Tillit bygges gjennom konkrete prosjekter, og gjennom at det gjøres reelle framskritt som vises i lokalsamfunnet. Tillit kan ikke vedtas, den må opparbeides og utvikles over tid.

Våre erfaringer fra en rekke kommunesammenslåingsprosesser er at stikkord som raushet, respekt, tillit og ærlighet trekkes fram som suksessfaktorer.

KMD peker i sine scenarioer for offentlig sektor mot 2040 på at tillit er avgjørende for innovasjon, og én av de viktigste drivkreftene for utvikling av offentlig sektor framover.

Til slutt er det viktig å merke seg at kommunen bør ta utgangspunkt i sine eksisterende fortrinn, og skape endringer som enten er helt annerledes enn andre, eller mer kraftfulle. Det nytter ikke å kopiere andres suksess, og det er vanskeligere å komme i mål uten en proaktiv kommuneplan.