Mat er beredskap

Det går en rød tråd fra Berlinmurens fall 9. november 1989 til Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Vi har gått fra dyp fred til en ny tid med omfattende satsing på forsvar og beredskap. 

Beredskap er ikke lenger en marginal aktivitet for spesialister. Den griper inn i energi, transport, digital sikkerhet, helse – og ikke minst mat.

Beredskap ble lenge diskutert i lukkede rom i Forsvaret, direktorater og fagmiljøer. Slik er det ikke lenger. Etter Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen sine rapporter i 2023, er beredskap blitt et samfunnsanliggende. Det angår oss alle.

I en mer urolig verden er det samfunnets grunnleggende funksjoner som blir sårbare.

Matsikkerhet har kommet på dagsorden. Det handler ikke bare om landbrukspolitikk, men om nasjonal beredskap. I Trøndelag, et av landets viktigste matfylker, blir dette særlig tydelig. Evnen til å produsere, foredle og distribuere mat under press er en del av vår samlede forsvarsevne.

Regjeringens mål er at Norge innen 2029 skal lagre 82.500 tonn matkorn. Rundt halvparten skal lagres i Trøndelag, og mye er allerede på plass.

Samtidig viser rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt at vi fortsatt har betydelige mangler innen forsyningssikkerhet. Lagerkapasitet, logistikk, importavhengighet og sårbare verdikjeder er områder der det gjenstår mye arbeid.

Det betyr at vi ikke bare må produsere mer. Vi må også tenke smartere om hvordan maten faktisk når fram når det virkelig gjelder.

Når vi snakker om totalforsvar, handler det ofte om samspill mellom statlige og militære aktører. Men en viktig del av bildet ligger nærmere enn mange tror: på hver enkelt gård.

Bondens egenberedskap er en undervurdert ressurs. Evnen til å opprettholde drift, håndtere avbrudd i forsyninger, sikre dyrevelferd og bidra til lokal mattilgang i kriser er avgjørende. Det handler om innsatsfaktorer, energi, vann og transport. Bønder kan spille en viktig rolle i lokal brannberedskap.

Totalforsvaret starter ikke bare i kommandolinjer og strategidokumenter. Det starter på jordet og i fjøset.

Hvordan styrker vi beredskapen i praksis? Ett svar ligger i samarbeid, også på tvers av landegrenser. 

Gjennom prosjektet «Resiliens på tvers» samarbeider aktører i Trøndelag og Jämtland om å styrke matsikkerhet og beredskap gjennom sirkulære verdikjeder, der produkter og materialer gjenbrukes og avfall blir til råvarer.

Prosjektet er en del av Interreg Sverige-Norge og kobler forskning, næringsliv og offentlig sektor. Målet er å gjøre regionen mer motstandsdyktig i møte med kriser. Det er også et eksempel på hvordan totalforsvaret kan bygges nedenfra, gjennom konkrete samarbeid og felles løsninger.

Innen matsikkerhet er det naturlig å lære av Finland. Finland har bygget sivile beredskapslagre gjennom flere tiår og har avtaler mellom myndigheter og næringsliv som sikrer forsyninger og etterfylling av kritiske varer. Landet tok aldri beredskapen ned.

Også vi trenger en gjennomgang av regelverk og offentlige innkjøpsavtaler, slik at mer lokalprodusert mat kan brukes. Det vil gjøre sammenhengen mellom lokalt landbruk og maten på egen tallerken tydeligere, og redusere avhengigheten av lange forsyningskjeder.

Selv om Norge ikke er selvforsynt med mat, bør helsemyndighetene, som i Finland, forberede kostholdsråd som utnytter mer av den innenlandske produksjonen. Målet om økt selvforsyning krever raskere utnytting av tilgjengelige arealer.

Vi vet mer enn før. Vi har bedre analyser og tydeligere politiske føringer. Men beredskap bygges ikke i dokumenter. Den bygges i praksis – i kommuner, bedrifter, lokalsamfunn og landbruk.

Hvis vi mener alvor med totalforsvaret, må vi forstå at matsikkerhet, lokal produksjon og bondens egenberedskap ikke er sidekapitler. Det er en del av hovedhistorien.

Krigen kan ikke vinnes med våpen alene. Robustheten i lokalsamfunnene er avgjørende for å gjøre et land forberedt på krig, og den må skapes i fredstid. Derfor må alle planlegge for at varme, mat og omsorg blir en del av beredskapen i både fred, krise og krig.

Bonden er kritisk for god matsikkerhet, men dette er også et lagspill. 

Vi trenger robuste transportkjeder, elforsyning og drivstoff for at hele systemet skal fungere – til beste for en motstandsdyktig befolkning som alltid vil trenge mat på bordet.