Sirkulær økonomi er økonomisk politikk

Norge vil ha mer ombruk, reparasjon og deling innen 2035. Skal kommunene bidra til å nå målet, må sirkulær økonomi inn i den økonomiske styringen – ikke bare enda et punkt i klima- og miljøplanene.

Kommunene har en viktig rolle. De tar hver dag beslutninger om hvordan fellesskapets penger skal brukes. Når budsjettene er presset, bør bedre ressursutnyttelse være en del av diskusjonen om kommuneøkonomi.

Sirkulær økonomi omtales gjerne som et miljøspørsmål, men hvis ansvaret bare havner hos dem som jobber med miljø, kan det bli glemt når de store økonomiske beslutningene tas.

Det er budsjettene, investeringene og prioriteringene i hverdagen som styrer pengebruken.

Derfor angår dette også kommunedirektører, økonomisjefer og folkevalgte. Hvor mye kan vi spare ved å bruke ressursene bedre? Hvilke kostnader kan vi unngå? Når er det mest fornuftig å velge en ny løsning?

Kommunene regner på nye investeringer, men hva med verdiene de allerede eier? Bygg, inventar, maskiner og teknologi representerer store investeringer og når ressursene ikke utnyttes godt nok, kan kommunen miste verdier den allerede har betalt for.

Det betyr ikke at alt skal repareres eller brukes videre for enhver pris. Noen ganger er utskifting riktig, men beslutningen bør bygge på en vurdering av både kostnader, nytte og alternativene som finnes.

LEs også:

Nå kan kommuner søke om støtte til å leie og dele framfor å eie

Sirkulær økonomi handler ikke om å velge det som ser grønnest ut, det handler om å forstå konsekvensene av valgene vi tar.

Hvem skal sørge for at ressursene kommunen eier, blir utnyttet best mulig? Miljøavdelingen, innkjøperne eller økonomisjefen?

Ansvaret må være felles, men tydelig forankret i ledelsen. En investering som lønner seg for én avdeling, er ikke nødvendigvis best for kommunen samlet, og en besparelse ett sted er ikke alltid synlig for dem som tar beslutningen et annet sted.

Derfor må kommunene se kostnader, ressursbruk og langsiktig verdi i sammenheng, sirkulær økonomi kan ikke være én avdelings prosjekt.

LES OGSÅ:

Hvorfor når ikke Norge målene for material­gjenvinning?

Det nasjonale samfunnsoppdraget gir retning, men myndighetene kan ikke nå målene alene, kommunene må bidra gjennom tjenestene de utvikler og ressursene de forvalter.

Kommunene har ikke råd til å la sirkulær økonomi bli et miljøprosjekt på siden av driften. Det må inn i budsjettene og prioriteringene – og følges opp med resultater. Først da behandler vi sirkulær økonomi som det den også er: økonomisk politikk.