Kommentar

Sentrum mot venstre
Årsakene til at KrF og Venstre finner sammen med Ap i kommunene er lokale, men virkningene i 2017 kan bli nasjonale.
Nasjonalt lærte Ap å samarbeide i den rødgrønne regjeringen. Nå er det lokalpolitikernes tur.
Alle ordførerne er nå på plass, med et utall flertallskonstellasjoner bak seg.
Hovedbildet er fortsatt rødgrønne samarbeid på den ene siden og borgerlige på den andre. Men det mest interessante etter dette valget er at Kristelig Folkeparti og Venstre i drøyt 100 kommuner har funnet sammen i flertall med Ap – og ofte også Senterpartiet og SV.
Den viktigste grunnen til at de nye sentrum-venstre-alliansene oppstår er rett og slett at de borgerlige flertallene har smuldret bort. Alle de fire borgerlige partiene gikk tilbake i valget. Det er med Ap sentrum har mulighet til å danne flertall og få politisk gjennomslag. Den muligheten benytter de pragmatiske sentrumspartiene.
For lokalpolitikere i KrF og Venstre handler dette om å få lokalt politisk gjennomslag, og en varaordfører eller to. For Arbeiderpartiet er det mer en del av en strategisk plan nasjonalt. Det er viktig i seg selv å få lokalpolitisk makt. Som Høyre gjorde i forrige periode, skal de vise fram Ap-politikk. De lokale samarbeidene skal også legge grunnlaget for en bredere allianse nasjonalt i 2017 – for å gjenerobre regjeringsmakten.
Den nye Ap-ledelsen har i lang tid snakket med sine lokale ledere om betydningen av å danne brede politiske allianser. Det skal bli slutt på maktarrogansen og å være seg selv nok. Nasjonalt lærte Ap å samarbeide i den rødgrønne regjeringen. Nå er det lokalpolitikernes tur. Det ellers så maktbevisste Arbeiderpartiet har lenge sløst med de lokale stemmene. De har vært størst i mange kommuner, uten å få ordførermakten.
Det har endret seg etter høstens valg. De politiske samtalene startet mange steder lenge før valget. Samarbeidsiveren har økt ordføreruttellingen siden sist. Ap har bevisst valgt å samarbeide mot sentrum. Sp er den viktigste samarbeidspartneren, KrF er nesten like ofte partner som SV. Det kan skyldes at SV har så få lokalpolitikere at de ikke trengs i et flertall, men også at Ap har valgt dem bort til fordel for sentrum.
Aps partisekretær Kjersti Stenseng sier til Kommunal Rapport at de nye sentrum-venstre-samarbeidene lokalt kan få nasjonal betydning fram mot 2017. KrF er trofaste mot regjeringen de har en avtale med, og nestleder Olaug Bollestad toner ned den nasjonale betydningen av de lokale samarbeidene. Men hun sier også at KrF før valget i 2017 vil vurdere samarbeidet med den blå regjeringen og diskutere hvem de ønsker å samarbeide med i neste periode.
KrFs viktigste vurderingsgrunnlag vil bli hvor stort gjennomslag de har fått i samarbeidet med Høyre-Frp-regjeringen. Men i diskusjonen om hvem de skal samarbeide med framover, vil erfaringene fra de lokale sentrum-venstre-samarbeidene spille en rolle. Det er landsmøtet våren 2017 som skal ta beslutningen om framtidig samarbeid. Mange av delegatene her vil være lokalpolitikere som har gjort seg sine erfaringer med å samarbeide med Ap. Hvis det har gått bra, vil det selvsagt påvirke deres meninger og stemmegivning. Det samme vil være tilfelle på Aps landsmøte, selv om det blir lettere for Jonas Gahr Støre å få med seg delegatene på å søke samarbeid med KrF.
Men det er lenge til 2017. Kanskje Frp finner ut at de ikke kan fortsette å ta ansvar for den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig, og går ut av regjeringen. Kanskje Erna Solberg får med seg KrF og Venstre på å danne en ny mindretallsregjering. Da vil situasjonen være en helt annen for Ap og sentrum i 2017.