Kommunale oppgavefellesskap – fra jolle til flaggskip?

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 1. juni 2026 nye regler for interkommunalt samarbeid på høring. De viktigste lovforslagene gjelder kommunale oppgavefellesskap. 

Dersom intensjonene bak lovforslaget lykkes, vil kommunale oppgavefellesskap gjennomgå en transformasjon. 

Fra å ha vært en samarbeidsmodell ment for enkle og administrative samarbeid, skal modellen nå rigges for at kommunene kan etablere varige og mer langsiktige samarbeid, hvor større oppgaver og tjenester kan samles i ett samarbeid (forsterkede samarbeid). 

Det er, etter mitt syn, på tide at norske kommuner får en samarbeidsmodell som er egnet for mer omfattende samarbeid.

Arbeidet med ny kommunelov i 2018 pågikk parallelt med arbeidet med kommunereformen i 2020. Det var den gang et uttalt politisk ønske om at kommunene heller skulle slå seg sammen enn å samarbeide. Resultatet var at reglene om interkommunalt samarbeid i kommuneloven fra 2018 ble blodfattige og blottet for ambisjoner. 

Kommunale oppgavefellesskap var en nyskapning – eller kanskje vanskapning – i kommuneloven fra 2018.

Alle våre nordiske naboer har samarbeidsmodeller tilrettelagt for forsterkede interkommunale samarbeid. I Norge hadde vi en stakket stund samkommunemodellen. 

Til tross for at evalueringene fra forsøkene med to samkommuner i Trøndelag var gode, ble modellen varslet avviklet i 2014 bare to år etter at den ble lovfestet. I praksis førte det til at ingen andre kommuner enn forsøkskommunene rakk å teste den ut, og det ble brukt som et argument for at modellen var overflødig.

I kommuneloven fra 2018 fikk vi derfor bare modeller ment for samarbeid om enkeltoppgaver, hvorav kun vertskommunemodellen åpner for samarbeid om myndighetsutøvelse. Selv om vertskommunemodellen har vært mye brukt, opplever mange samarbeidskommuner å ha liten innflytelse på hvordan oppgavene løses og at det derfor ikke er reelle samarbeid.

Oxford Researchs evaluering av reglene om interkommunalt samarbeid i 2026 viser at kommunale oppgavefellesskap er lite brukt. De peker på at ordningen oppleves som komplisert og forvirrende, og at den i tillegg er dårlig tilpasset de enkle, administrative oppgavene den er tenkt anvendt på. 

Dette er funn som er i høyeste grad gjenkjennelige for en praktiker. Det er rett og slett veldig få lokalpolitikere som ønsker å bruke sin dyrebare tid eller har gode forutsetninger for å lede et interkommunalt samarbeid om arkivsystemer, sekretariatsfunksjoner eller IT-løsninger. 

Det er derfor høyst uklart hva man skal med et folkevalgt organ, representantskapet, på toppen av et samarbeid ment for enkle, administrative oppgaver.

Forslaget om nye regler for interkommunale samarbeid viser at den politiske vinden er snudd. Både generalistkommuneutvalget og kommunekommisjonen har pekt på at mer interkommunalt samarbeid vil være et viktig bidrag til å løse kommunenes utfordringer – uavhengig av debatten om kommunestørrelse.

Det er derfor på høy tid at norske kommuner får en samarbeidsmodell som egner seg for mer omfattende eller forsterkede samarbeid. 

Etter mitt syn er dette en forutsetning for at norske kommuner skal lykkes med å etablere styringsdyktige, balanserte og effektive samarbeid fremover. For å tilrettelegge kommunale oppgavefellesskap for flere og større oppgaver, foreslår departementet særlig tre grep som er viktige og riktige. 

Departementet foreslår å åpne for samarbeid om myndighetsutøvelse, å styrke kommunenes styringsmuligheter og å klargjøre regelverket. Flere av reglene som foreslås er inspirert av reguleringen av den gamle samkommunemodellen.

Forslaget som er sendt på høring, går også ut på at den gamle varianten («jolla»), som ikke er et eget rettssubjekt og som ikke kan utøve myndighet, skal videreføres. 

Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er en god idé. Den gamle modellen har fremdeles sine svakheter. For enkle, administrative samarbeid hadde det etter mitt syn vært bedre med en modell med ren administrativ ledelse.

Det er også grunn til å spørre om det er lurt å videreføre begge modeller under merkelappen «kommunale oppgavefellesskap». 

Departementet mener det er enklest, men modellene er svært forskjellige. For brukerne av loven og omgivelsene vil det derfor etter mitt syn være enklere med navn som viser at modellene er forskjellige. 

«Samkommune» antar jeg vil lukte for mye av politisk kuvending, så da er det bare å ta fantasien i bruk og komme med navneforslag. «Jolle» og «flaggskip» er lansert. Høringsfristen er 1. oktober 2026.