Vi vet hva som virker. Så hvorfor går det fortsatt så sakte?

Kommunene mangler allerede helsepersonell, noe både tjenestemottakere og ansatte kjenner på kroppen. Til tross for dette går innføringen av ny teknologi alt for sakte.

Derfor er det positivt at helseminister Jan Christian Vestre setter  annet digital hjemmesykepleie (DHS) på agendaen i stortingsmelding om helsepersonellplan 2040. 

Samtidig overrasker det meg at det i samme melding er nærmest fritt for forpliktelse. 

I stortingsmeldingen trekkes Tønsberg frem som et godt eksempel. I 2024 var de først ut i Norge med DHS. De erfarer blant annet at DHS bidrar til økt kapasitet og bidrar til at helsepersonell kan følge opp flere pasienter.

Videre beskriver stortingsmeldingen at «forskning viser at digital hjemmesykepleie kan gi bedre ressursutnyttelse og bedre arbeidstilfredshet blant de ansatte. Dette kan bidra til bedre tilgjengelighet for pasientene, tettere oppfølging og mer kontinuitet i tjenestene.».

LES OGSÅ:

Først i Norge: 80 kommuner og sykehus samles om én løsning

Når vi ser på forskningen og erfaringene, er det vanskelig å forstå hvorfor ikke Vestre kan konkretisere målene for å ta i bruk DHS, og forplikte seg til tiltak for hvordan det skal skje.

I Danmark benytter 75 av 90 kommuner seg av DHS. I Finland har det allerede vært i bruk i over 15 år. Når sammenlignbare naboland får det til, fremstår det underlig at ikke Norge skal få det til.

Digital hjemmesykepleie skal ikke erstatte fysiske hjemmebesøk. Mange oppgaver vil alltid kreve at helsepersonell er til stede. Men mye av oppfølgingen kan gjennomføres digitalt. Veiledning ved medisinering, oppfølging av kroniske sykdommer, velferdssjekk og en rekke andre oppgaver kan i mange tilfeller løses over video. 

Det gir pasientene fortsatt tett oppfølging, samtidig som helsepersonell kan bruke mer tid hos dem som faktisk trenger et fysisk besøk.

Digitalisering handler ikke om å gjøre tjenestene mindre menneskelige. Det handler om å frigjøre kapasitet, økt fleksibilitet og en mer bærekraftig helsetjeneste.

Kommunene trenger ikke vente på nye utredninger. Teknologien er allerede her. Erfaringene er gode, både fra Danmark, Finland og fra norske kommuner som har gått foran. Det handler ikke lenger om å finne nye løsninger, men om å ta i bruk dem vi allerede vet virker. 

LES OGSÅ:

Kommunene utfordrer Riksrevisjonens eldrekritikk

For den største utfordringen i norsk helse- og omsorgstjeneste er ikke mangel på teknologi. Den største utfordringen er at vi er i ferd med å få akutt mangel på tid.