Justisminister Monica Mæland (H) oppfordrer kommunene til å legge bort lokale koronaregler.

Justisminister Monica Mæland (H) oppfordrer kommunene til å legge bort lokale koronaregler.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lokale karantener er å gå for langt

Kommunene må kunne bruke den store myndigheten de har i smittevernloven til å sette inn ulike typer tiltak, men det kan ikke ilegges karantene ved hver kommunegrense.

Det har oppstått en strid mellom regjeringen og kommunene om hvem som kan definere alvoret i koronakrisen. Er det staten som setter grensen for hvor strenge tiltak kan være, eller kan kommuner gå lenger?

I overkant av 20 kommuner har vedtatt egne forskrifter om smitteverntiltak, ifølge Lovdata. Flere har trolig gjort vedtak i andre former. Mange av tiltakene er strengere enn de statlige.

• Les også:Kommuneoverlege: – Regjeringen vil overstyre alle kommuneoverleger

Regjeringen, med statsminister Erna Solberg (H) i spissen, oppfordret i helga kommunene til å trekke tilbake de lokale vedtakene og holde seg til de nasjonale.

Det er urimelig for innbyggere og næringsliv hvis noen kommuner griper veldig mye strengere inn enn andre.

Kommunene har et stort ansvar for lokal helseberedskap. Smittevernloven gir kommunestyret vid myndighet til å sette inn tiltak mot «allmennfarlig smittsom sykdom». Lovens § 4–1 lister opp typen tiltak under tittelen «Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering». Ansvaret kan delegeres til kommunelegen i hastesaker.

Hvis sykdomsutbruddet er alvorlig, som koronaviruset, kan Helsedirektoratet innføre slike tiltak for hele landet, eller deler av landet. Det ble gjort 12. mars, etter at flere kommuner hadde gått foran med å stenge skoler og forby store forsamlinger.

Men loven sier ikke noe om et slik statlig vedtak i realiteten opphever lokale vedtak som er gjort. Spørsmålet er om alle kommuner må legge sine tiltak på dette statlige nivået, eller om dette skal være et minstenivå og at kommuner som ønsker det, kan innføre strengere tiltak.

Regjeringen mener det første; lokale forskrifter er ikke nødvendige fordi «det allerede er innført så inngripende tiltak fra regjeringens hold», som justisminister Monica Mæland (H) sa fredag. Regjeringen er under press fra NHO, LO, Virke og lokale aktører som reagerer på at lokale tiltak er strengere enn de statlige. De mener det får unødvendig store konsekvenser for næringslivet, at bedrifter forskjellsbehandles og at det er forvirrende med så mange ulike regler.

Jussprofessor Hans Petter Graver mener at mange av de lokale forskriftene er tvilsomme i forhold til hjemlene i § 4–1. Han mener at kommunen ikke kan forby innreise til kommunen, eller pålegge de som kommer utenfra karantene.

Som Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) sa i NRKs Politisk kvarter i morges, har kommunene gjort sine egne juridiske vurderinger av dette og kommet til en annen konklusjon. Fylkesmannen i Møre og Romsdal mener at kommuner kan innføre lokale karanteneregler. 

Fylkesmannen er klageinstans for tiltak etter smittevernloven, og kan avgjøre om konkrete tiltak er i strid med loven, hvis bedrifter eller andre klager.

Når Stortinget har gitt kommunene stor myndighet til å sette inn tiltak etter smittevernloven, så vil kommuner med ulike utfordringer sette inn ulike typer tiltak. I Oslo er tette menneskemengder på barer og restauranter et smitteproblem, andre steder er det ferjeanløp. Ulike løsninger kan være nødvendig, fordi utfordringene er ulike. Det betyr også at noen kommuner vil være litt strengere enn andre.

I tillegg til at tiltak må være lovlige, bør også strenge tiltak praktiseres fornuftig og fleksibelt, slik at samfunnet og bedriftene kan holdes i gang så langt det er mulig. Personer som har samfunnskritiske funksjoner, må for eksempel kunne passere kommunegrenser.

Men det er en litt annen problemstilling som ligger under flere av de aktuelle konfliktene mellom staten og en del kommuner. Utfordringene varierer ikke bare i type mellom ulike kommuner, de varierer også i tid. Kommuner og regioner befinner seg i ulike stadier av pandemien.

Norge gikk inn i koronapandemiens andre fase 10. mars, da de første interne smittetilfellene ble oppdaget. Derfor kom de nasjonale tiltakene. Men flere kommuner og regioner mener de ennå befinner seg i det første stadiet, med få smittede og uten smitte mellom folk i kommunen. De setter inn ekstra strenge tiltak for å utsette utviklingen til det andre stadiet.

Det er særlig kommuner i Nord-Norge og Møre og Romsdal som nå stenger kommunegrensene så godt de kan. To ukers «søringkarantene» ilegges dem som kommer reisende fra kommuner på Østlandet hvor spredningen er større. Kommunene på Helgeland har varslet karantene for innreise fra alle andre kommuner.

Hvis tiltakene er innenfor smittevernloven, er kommunene i sin fulle rett, men det virker tvilsomt om lokale karantener er innenfor loven. Det bør regjeringen så raskt som mulig avklare. Det er ikke en farbar vei at hver enkelt kommune skal stenge sin grenser mest mulig. Det er urimelig for innbyggere og næringsliv hvis noen kommuner griper veldig mye strengere inn enn andre. Koronaviruset vil nå ulike deler av landet til ulik tid, men ingen kommune eller landsdel vil klare å stenge den ute.