Kuttet i strømforbruket – fikk dobbel strømregning

De høye strømprisene har satt kraftig spor etter seg i kommuneregnskapene for 2022. Det viser de foreløpige Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå, som ble offentliggjort 15. mars.

Til sammen brukte kommunene nær 5,1 milliarder kroner på lys og varme i sine bygg i fjor, mot 3,6 milliarder året før. Økningen på 39 prosent skjer til tross for at kommunene både har knepet inn på arealet og spart litt på strømmen.

Kongsberg har nesten dobbelt så mye i strømutgifter i 2022, sammenlignet med 2021, trass i at de har redusert forbruket med 12 prosent.

Blir mer energieffektive

Samlet areal i kommunale formålsbygg gikk ned med nær 98.000 kvadratmeter, en nedgang på 0,4 prosent fra 2021.

Energibruken per kvadratmeter gikk ned fra 146 til 144 kilowatt timer (kWh). Det tilsvarer 1,4 prosent.

Som det framgår av figuren over, var pandemiåret 2020 et unntaksår også når det gjelder energi. Men den store trenden er at de kommunale byggene blir litt mer energieffektive år for år. Dette oppveies imidlertid av økte priser. 

Energiutgiftene per kvadratmeter er doblet siden 2015, samtidig som forbruket er redusert med 6,5 prosent.

Geografi avgjør

De foreløpige og ureviderte Kostra-tallene omfatter tall fra 301 av 356 kommuner. De viser at det er store variasjoner mellom landsdelene, som i stor grad samsvarer med prisforskjellene på strøm.

Det siste året har energiutgiftene gått opp i 195 av de 301 kommunene. De aller fleste av dem ligger i Sør-Norge. 108 kommuner – i hovedsak i Nord- og Midt-Norge – har fått lavere strømregning.

Energiutgiftene har økt mest i Lindesnes og Hvaler – henholdsvis 172 og 166 prosent. For Hvaler skjer dette samtidig med at de har kuttet strømforbruket med 8 prosent.

Loppa kan derimot glede seg over at strømregningen er kuttet med 30 prosent, til tross for en økning i forbruket på 62 prosent.

Nesten bare fornybart

96 av energiforbruket i kommunale bygg kommer fra fornybare energikilder, det vil si elektrisk strøm, bioenergi og fjernvarme basert på ikke-fossile energivarer.

Elektrisk strøm utgjør 82 prosent, fjernvarme/fjernkjøling 14 prosent, bioenergi 3 prosent og naturgass/andre fossile gasser for 1 prosent. 

Hvor mye kommunene bruker av egenprodusert solstrøm framgår ikke i Kostra.

Halverte klimautslipp

Fyringsolje/-parafin ble forbudt til oppvarming i bygg i 2020, og er på vei ut. Men denne energikilden er ennå ikke helt fjernet fra kommunale bygg, viser Kostra-tallene for 2022.

Energibruk i kommunale bygg forårsaket utslipp på 9.300 tonn CO₂ i 2022. Dette er en halvering siden 2015. Klimautslippene kommer utelukkende fra bruk av naturgass, andre fossile gasser og fyringsolje/-parafin.