Vi må ta vare på de private arkivene

Den nye arkivloven trer i kraft 1. januar 2026. Den gir Nasjonalarkivet et overordnet ansvar for privatarkivfeltet, men uten finansiering til dem som gjør jobben regionalt.

Når fylkeskommunene nå strammer inn økonomien, står viktig dokumentasjon av samfunns-, kultur- og organisasjonsliv i fare.

I Telemark fylkeskommune har det blitt foreslått å kutte støtten til privatarkivarbeidet i handlings- og økonomiplanen for 2026.

Telemarksarkivet, som er et samarbeid mellom Norsk Industriarbeidermuseum, Telemark Museum og Vest-Telemark Museum, har vært et viktig organ for arkivene. 

Tilskuddet i Telemark er lite, men avgjørende for å opprettholde struktur og kontinuitet i arbeidet. Eksempelet illustrerer en utfordring som flere fylker står overfor.

Hvis forslaget vedtas, kan fagpersoner, samarbeid og koordineringsfunksjoner forsvinne. Arkivlokaler kan stå tomme og ubetjente, ordningsarbeid kan stoppe opp. Innsyn for publikum og forskere kan reduseres.

I verste fall kan materiale forfalle, og viktige deler av Telemarks historie gå tapt.

Kommunesektoren har tatt på seg et ansvar som ikke er lovpålagt. Når det økonomiske handlingsrommet snevres inn, blir det stadig vanskeligere å opprettholde et ansvar som burde vært statlig forankret.

I 2019 foreslo Arkivlovutvalget, i NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø, at fylkeskommunene burde få lovfestet ansvar for privatarkivfeltet. Forslaget ble tatt ut da regjeringen fremmet proposisjonen som nå blir ny arkivlov.

I den nye loven får Nasjonalarkivet ansvar for å samordne arbeidet med privatarkiv, men uten at staten følger opp med driftsmidler til dem som utfører oppgavene regionalt. I stedet finnes kun søkbare prosjektmidler, som ikke gir forutsigbarhet eller kontinuitet i arbeidet.

Når fagmiljøer bygges ned i sektoren, blir det heller ingen igjen til å søke på eller følge opp de statlige midlene.

Samtidig peker fylkeskommunene, gjennom sitt direktørforum, på at de sitter igjen med ansvar og forventninger, men uten finansiering.

Feltet står igjen uten tydelig organisering, stabile ressurser og vern mot økonomiske nedgangstider.

Privatarkivarbeidet har hatt en selvsagt plass i fylkenes arbeid med kulturarv. Dette henger også sammen med kulturloven, som slår fast at det offentlige har ansvar for å legge til rette for et bredt kulturarbeid.

Dette ansvaret bør forankres tydeligere i lovverket. Det trengs også en finansieringsordning som sikrer at privatarkivarbeidet kan fortsette, uavhengig av lokale prioriteringer.

Å ta vare på privatarkivene er å ta vare på demokratiet. Det er å bevare historien til organisasjoner og mennesker, ikke bare myndigheter og institusjoner.