Sparekniv er kortsiktig

Den demografiske utviklingen preges mange steder av færre fødsler og flere eldre, noe som ofte brukes som begrunnelse for kutt i oppvekstsektoren.

SSBs framskrivinger viser at antallet barn i barnehagealder vil stige med over 7 prosent fra 2025 til 2050. 

Selv om det kommer en midlertidig nedgang de neste årene, vil behovet for barnehage- og skoleplasser øke igjen. Samtidig er det stadig vanskeligere å rekruttere og beholde kompetente ansatte i barnehager og skoler. Søkningen til lærerstudiene faller, og ressursene i sektoren kuttes.

KS åpner for å gjøre ytterligere kutt mulig gjennom å svekke ressurssikringsbestemmelsene i sektoren.

På Dagsnytt 18 nylig sa Emil Raaen, statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, at eldreomsorg og helsetjenester om ti år vil kreve så mye som 52 milliarder kroner mer. 12 milliarder kroner skal hentes fra oppvekst, skoler og barnehager. 

Dette er milevis fra bærekraftig, og vil åpenbart gå kraftig ut over kvaliteten på tilbudet til barn og unge.

Når sparekniven brukes i skolebudsjettene, rammer det først og fremst de mest sårbare barna. Individuelt tilrettelagt opplæring og støtte rundt elevene kuttes. Svært mange skoleledere rapporterer at de ikke har penger til å gi elever det tilbudet de har krav på. 

I en undersøkelse svarer åtte av ti at de er bekymret for økonomien før et nytt skoleår. Videre svarer 62 prosent har fått redusert budsjett for skoleåret 2024/25.

Ni av ti sier at de blir tvunget til å bryte opplæringsloven. Hvis kunnskap er det vi skal leve av, burde dette bekymre flere.

Jeg vet at mange kommunedirektører og lokalpolitikere har en drøm om å kvitte seg med bemanningsnorm og lærernorm. Drømmen legitimeres med behov for handlingsrom og mulighet til å bruke penger der de trengs.

Alle som har daglig kontakt med skolen, ser at lærernormen er avgjørende for å sikre kvalitet og trygghet for elevene. Svekkes den får vi færre kvalifiserte lærere og økt arbeidsbelastning for de som er igjen. Dette går ut over læringsmiljø og muligheten til å følge opp hver enkelt elev.

Kutt i skole og barnehage gir umiddelbare besparelser, men fører til økte sosiale utgifter på sikt. Dårligere oppfølging av barn og unge kan gi økt utenforskap, psykiske helseutfordringer og lavere kompetanse i arbeidslivet.

Vi blir alle rystet når vi stadig hører om økningen av barn og unge som rekrutteres til alvorlig kriminalitet.

Reduserte budsjetter gjør det vanskelig å rekruttere og beholde dyktige lærere og ledere. Dette svekker kvaliteten og stabiliteten i sektoren, og kan føre til at flere velger bort læreryrket.

Å flytte ressurser fra skole og barnehage til eldreomsorgen ruster ikke Norge for framtiden. Det er både klokere og billigere å investere i små mennesker enn å reparere store.