Annonse
Debatt
Byråden bør ikke love for mye
Omtalen av bydelsreformen i Oslo bør ikke love for mye når det gjelder framtidige bydelers innflytelse på kommunens politikk og styring.
Publisert
Sist oppdatert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Mange takk til Saliba Andreas Korkunc, helsebyråd i Oslo, for kommentar til en kronikk fra meg der jeg tok opp at den foreslåtte bydelsreformen vil gi dårligere representasjon for Oslos innbyggere.
Det er verdifullt å få belyst nærmere hvilke vurderinger av innbyggernes nærhet til styrende organer som ligger til grunn for byrådets forslag.
Jeg betviler ikke at byrådet tar styringsutfordringene i Oslo på alvor, og demokrati har mange ulike aspekter i tillegg til representasjon gjennom direkte valg.
Det er likevel vanskelig å følge byråden når forslaget om å halvere antallet bydeler karakteriseres som en demokratireform som skal styrke lokaldemokratiet i bydelene.
Når det gjelder sammenligning med andre kommuner, hevder byråden at Oslos bydelssystem innebærer at representasjonen er «klart høyere» enn i Bergen og Trondheim.
Det er riktig at både kommunestyrer og bydelsutvalgene i Oslo er direkte valgt, og at bydelene i Oslo har beslutningsmyndighet.
Bydelsutvalg og kommunestyrer er likevel ikke direkte sammenlignbare størrelser i denne sammenheng, de har helt ulike roller og ansvar.
Kommunestyret er kommunens øverste organ. Det innebærer blant annet myndighet til å vedta kommunens økonomiplan og årsbudsjett, kommuneplan og de fleste reguleringsplaner, i tillegg til å føre kontroll med kommunens virksomhet.
Selv om bydelsutvalgene er gitt myndighet på viktige områder, og det også er foreslått å gi ansvar for noen flere oppgaver, endrer ikke dette den kvalitative forskjellen mellom kommunestyre og bydelsutvalg.
Det kan sikkert være fint at tannhelsetjenesten, som byråden nevner spesielt, legges til bydelene.
Det nok likevel ikke gitt at økningen i oppgaver som inngår i forslaget til bydelsreform, vil endre bydelsrepresentantenes opplevelse av at de har liten eller ingen innflytelse i saker som opptar innbyggerne.
Omtalen av bydelsreformen bør ikke love for mye når det gjelder framtidige bydelers innflytelse på kommunens politikk og styring.
Bydelene kan være bra å ha, selv om de har begrenset ansvar og oppgaver, men hvis nærheten til innbyggerne blir for svak, svekkes også selve grunnlaget for at vi har dem.
