Ved bruk av kamerateknologi og maskinlæring skal Innlandet fylkeskommune automatisere tilstandsregistreringen av fylkesveiene, gjennom et innovasjonsprosjekt der de samarbeider med forskere.

Ved bruk av kamerateknologi og maskinlæring skal Innlandet fylkeskommune automatisere tilstandsregistreringen av fylkesveiene, gjennom et innovasjonsprosjekt der de samarbeider med forskere.

Foto: Ingar Storfjell / Aftenposten
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi må ha mer forskning og innovasjon i kommunene

Norge trenger et nasjonalt forsknings- og innovasjonsløft, og ledere og ansatte i kommunene må være med. Det kan de få mer igjen for enn de tror.

Norge er ett av verdens beste land å bo i. En viktig årsak er at vi har en offentlig sektor av høy kvalitet. De store utfordringene som det norske samfunnet står overfor i tiårene som kommer, vil imidlertid sette kommuner og andre offentlige aktører på prøve.

Vi har et velsmurt system for å veilede mulige søkere som vil diskutere hvordan de utformer et prosjekt som svarer på deres behov.

Vi trenger omfattende innovasjon over hele landet for å lykkes med det grønne skiftet og lage nye, grønne arbeidsplasser. Demografiske endringer vil gi flere pleietrengende og eldre, samtidig som det står færre arbeidstakere bak hver pensjonist.

Vi må gjøre beredskapstiltak for å være bedre forberedt på store samfunnskriser som en ny pandemi og for å møte konsekvensene av et klima i endring. Og vi må redusere antallet unge som faller utenfor utdanning og arbeid, til stor kostnad for den enkelte og for samfunnet.

Dette er komplekse og krevende oppgaver. For å løse dem trenger vi et nasjonalt forsknings- og innovasjonsløft. Og det er helt avgjørende at kommunene og andre offentlige aktører er med på laget.

Norske kommuner jobber med innovasjon på mange ulike måter, men kun 13 prosent av virksomhetslederne sier at de samarbeidet med en utdannings- og forskningsinstitusjon i utviklingen av sin nyeste innovasjon.

Mange ledere i det offentlige har en travel hverdag, fylt av krevende og konkrete utfordringer. Da kan det være vanskelig å finne plass til å prioritere forskningsprosjekter som varer i flere år før man får se endelige resultater.

Likevel samarbeider allerede flere kommuner med forskere om innovasjonsprosjekter som kan hjelpe dem å effektivisere driften og tilby bedre tjenester. Og de som gjør det, er fornøyde: Våre undersøkelser viser at ni av ti offentlige virksomheter som har samarbeidet med forskere om innovasjon, sier at det var en svært eller ganske positiv erfaring.

Et blikk på noen av prosjektene som er satt i gang kan forklare hvorfor:

  • Innlandet fylkeskommune skal bruke kamerateknologi og maskinlæring for å automatisere tilstandsregistreringen av fylkesveiene. Slik skal de få bedre oversikt over vedlikeholdsbehov og samtidig spare penger på kostbare manuelle registreringer.
  • Helseetaten i Oslo kommune skal forbedre pasientforløpet for pasienter med fallskader, så de kan redusere risikoen for nye fall- og bruddskader hos denne pasientgruppen.
  • Bærum kommune skal finne undervisningstiltak rettet mot elever på mellomtrinnet med lave leseferdigheter, en gruppe som har økt risiko for frafall på videregående skole.
  • Kolumbus og Viken fylkeskommune skal utarbeide et digitalt betalings- og takstsystem for kollektivtrafikk som skal være enklere, mer fleksibelt og gjøre kollektivreiser mer attraktivt for brukergrupper med ulike behov.
  • Gjøvik kommune skal redusere risikoen for at avløpsnettet blir overbelastet under styrtregn, med fare for at kloakk og næringsstoffer fra landbruket flyter ut i vassdrag. Kommunen er med i et stort internasjonalt prosjekt som har fått hele 130 millioner kroner fra EU.

Disse eksemplene viser at å satse på forskning og innovasjon er mer enn en krevende nødvendighet: Det kan være en vitaliserende mulighet.

Forskningssamarbeid mellom forskere, næringsliv og det offentlige kan føre til produkter og løsninger som gjør den daglige driften bedre, billige og smidigere. Samtidig bidrar slik forskning også til samfunnets kunnskapsberedskap, som gjør oss bedre rustet til å møte fremtidige kriser og uventede hendelser.

Deltakelse i denne typen forskningsprosjekter kan være et kinderegg for de offentlige lederne: De får finansiering, de får tilgang til forsknings- og innovasjonspartnere på internasjonalt toppnivå og de gjør arbeidsplassen sin mer attraktiv for høykompetente og ambisiøse ansatte.

Kommuner og forskningsinstitusjoner har tatt viktige initiativer for å utvikle gode strukturer for samarbeid om forskning og innovasjon i kommunesektoren, som Unikom-nettverket og andre universitetskommune-samarbeid rundt i landet. Det er en god start, som vi kan og bør bygge videre på.

Innovasjonsbarometeret fra KS viser at kommuneledere fremhever begrensede økonomiske ressurser som den faktoren som i størst grad hemmet arbeidet med den nyeste innovasjonen deres.

Forskningsrådet og EU lyser årlig ut mange milliarder kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter hvor offentlige aktører kan være med. Forskningsrådet lyser også ut forprosjektmidler til å utvikle prosjektideer, og vi har et velsmurt system for å veilede mulige søkere som vil diskutere hvordan de utformer et prosjekt som svarer på akkurat deres behov.

Kort sagt: Vi er klare. Nå trenger vi at enda flere ledere og ansatte i det offentlige tar utfordringen.