I dag finnes det ingen bøter eller annen straff for sykehuset ved reinnleggelser. Tvert imot kan de takste for de samme pasientene og diagnosene to ganger, og tjene dobbelt på reinnleggelsene, skriver Martin Lerstang Mikkelsen.

I dag finnes det ingen bøter eller annen straff for sykehuset ved reinnleggelser. Tvert imot kan de takste for de samme pasientene og diagnosene to ganger, og tjene dobbelt på reinnleggelsene, skriver Martin Lerstang Mikkelsen.

Foto: Roger Hardy / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Sykehusene bør bøtelegges ved reinnleggelser

I stedet for at kommunene får økte dagbøter når ferdigbehandlede pasienter blir liggende på sykehus, bør sykehusene ilegges en bot ved reinnleggelse.

Viser til artiklene om utskrivningsklare pasienter og dagbøter i Kommunal Rapport. Som tidligere fastlege og tilsynslege og nåværende sykehuslege og kommunestyrerepresentant, vil jeg takke for at dere setter søkelyset på et viktig tema.

Selv tror jeg ett av de viktigste verktøyene i helsevesenet er behandlingsplaner.

Dere trekker fram flere felter hvor kommunene må bli bedre til å ta sin del av ansvaret for pasientene. Jeg mener fokuset blir for smalt, og at vi også må se på årsaken og andre løsninger på problemet.

Nye sykehus planlegges med færre senger og liggedøgn. Dette skyldes effektiviseringskravene i helseforetaksmodellen og New Public Management. Effekten måles i større grad på hvor fort pasienten kan gis forsvarlig helsehjelp enn på om pasienten har fått riktig og verdig behandling.

Endringene ser ut til å godtas som naturlover. En annen løsning på økningen i dagbøter, kunne jo være å endre effektivitetskravene for sykehusene og la pasienten ligge inne til de er friskere.

Dagbøtene stammer fra samhandlingsreformen. De kan kreves når sykehuslegene mener pasienten er klar for å skrives ut og kommunene skal overta behandleransvaret.

Samhandlingen er enveisretta, og fastlegene og tilsynslegene i kommunene har ingen klagerett på sykehusets avgjørelse. Som regel prøver kommunen så godt de kan å ivareta pasientene.

Når dette ikke går, må legene i kommunen legge pasientene inn igjen på sykehuset ofte i løpet av dager eller kanskje bare et par uker. En sak om dagbøter og tidlige pasientutskrivninger bør derfor også ha med en statistikk for reinnleggelser.

Dette åpner for en annen løsning på problemet, nemlig å innføre en omvendt bot for sykehuset ved reinnleggelser. I dag finnes det ingen bøter eller annen straff for sykehuset ved reinnleggelser. Tvert imot kan de takste for de samme pasientene og diagnosene to ganger, og tjene dobbelt på reinnleggelsene.

Det minste kommunene bør kunne forvente, er å få tilbakebetalt dersom de har måttet betale dagbøter for disse pasientene. I mellomtida er det viktig at kommunene selv registrerer og sender avviksmeldinger til sykehusene ved unødvendige reinnleggelser for at vi skal kunne ha en god oversikt på dette.

Selv tror jeg ett av de viktigste verktøyene i helsevesenet er behandlingsplaner. Med en god plan for syke pasienter i kommunehelsetjenesten kan vi ofte unngå sykehusinnleggelser i utgangspunktet.

Tilsvarende vil en god plan fra sykehuslegene kunne gi trygghet til helsevesenet i kommunen som overtar behandlingsansvaret ved utskrivning. Dette kan hindre unødvendige reinnleggelser. Da trenger vi kompetent helsepersonell og bedre tid til å sikre god informasjonsoverføring.

Dette koster også penger, men i forhold til mange av forslagene som beskrives i saken, tror jeg det kan være mye mer effektivt – ikke minst for pasientene!