Til nå har naturen tapt for ofte i vindkraftsaker, og kvaliteten i konsekvensvurderinger av natur og miljø har vært dels mangelfulle, skriver Dagfinn S. Hatløy

Til nå har naturen tapt for ofte i vindkraftsaker, og kvaliteten i konsekvensvurderinger av natur og miljø har vært dels mangelfulle, skriver Dagfinn S. Hatløy

Foto: Gisle Oddstad, VG
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Nå skal kommunene styre vindkraften – for hvem og hvor?

Stortinget vedtar i disse dager flytting av makt fra NVE til kommunene for beslutninger om vindkraft. Det er ansvar og tillit som må forvaltes med kunnskap og klokskap.

I Kommunal Rapport nr. 37 skriver Lars H. Gulbrandsen, forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt, godt og klokt om kommuner og vindkraft. Noen vinklinger fortjener mer oppklaring.

Nedbygging av natur rammer noe i oss selv, mange opplever stedssorg og redusert livskvalitet.

Det er flertall på Stortinget for at fremtidige arealavklaringer for vindkraftverk skal flyttes fra energiloven til å bestemmes av kommunene etter plan- og bygningsloven (PBL). «Det betyr at kommunene i realiteten får vetorett for etablering av nye vindkraftverk», er ytret av mediene og mange. Realitetene er vesentlig mer nyanserte.

Energiloven er en dårlig areallov-, medvirknings- og samordningslov. Dagens regime for vindkraft med konsesjonsbehandling i NVE og OED (klagesaker) er et system uten tilstrekkelig tillit. Det har undergravd demokrati, lokalt selvstyre, åpenhet, natur og bærekraft.

Stortinget fortjener ros for å ha forstått, og nå flytter vindkraft til plan- og bygningsloven. Det er en seier for lokaldemokratiet, bedre medvirkning fra innbyggerne, rettssikkerhet, natur og faglig kunnskap. Det kan gi et lavere konfliktnivå og gi et system der kunnskap om natur blir mer og bedre brukt.

Hvem kan segla forutan vind, heter det i en folkekjær sang. Den handler om å skilles fra det man har kjært. Mange i Norge har opplevd tap av det man har kjært, sin natur i sitt nærmiljø.

I Norge lever vi både av og for naturen. Naturen er en del av vår identitet, både på hjemplassen og der vi ferdes i ferie og fritid. Nedbygging av natur rammer noe i oss selv, mange opplever stedssorg og redusert livskvalitet. Det er mer enn følelser, det er fakta, ikke minst for folkehelsen.

NVE og OED kan nok leve med å miste noe av oppgavene de har hatt kjært. Nå må kommunene levere. Nye oppgaver forplikter. Kommunene må ha god og nok naturfaglig kompetanse. Til nå har naturen tapt for ofte, og kvaliteten i konsekvensvurderinger av natur og miljø har vært dels mangelfulle.

Kommunene må vise at de ønsker å levere tjenester både til dagens innbyggere og framtidige generasjoner. De må se på seg selv, i tillegg til produsent av velferdstjenester, også som leverandør av økosystemtjenester. Det forventes at kommunene ikke lar seg blende av mer lokal kompensasjon til vindkraft, som også er varslet fra Stortinget. Naturens verdi og tålegrense må tas på alvor i utbyggingsspørsmål.

Miljødirektoratets ferske framlegging av Naturindeks 2020, viste at naturmangfoldet i Norge er betydelig redusert, og at økosystemer, for eksempel fjell, har en negativ utvikling.

Gulbrandsen ved Fridtjof Nansens Institutt har rett i at kommunene har en del å bevise på lokal areal- og ressursforvaltning. Men plan- og bygningsloven gir ikke kommunene vetorett for vindkraft. Det har ikke hold i lov og praksis. Staten kan vedta statlig plan dersom det må til å for å sikre tilstrekkelig nasjonal energiproduksjon i Norge. Det er et verktøy som kan og blir brukt, eksempler fra utbygging av nasjonal viktig samferdsel bekrefter det.

Videre, i motsetning til dagens system vil natur og miljøfaglige vurderinger fra fylkesmennene ha en formell og sterkere rolle når Stortinget nå endrer regime. En foreslått vindkraftutbygging som ikke sikrer nasjonale og viktige regionale interesser for natur og miljø, skal fylkesmennene, «om nødvendig» – som det heter, fremme innsigelse til, gi rødt lys.

Til slutt og ikke minst, dersom vi velgere mener politikerne ikke står godt nok opp på naturens side, har vi alle makt i vår stemmeseddel, både i lokal- og stortingsvalg.

Vi kan ikke segla forutan vind, men vi trenger en kommuneskute som tar natur og kunnskap på alvor i vindkraftsaker. Vi kan heller ikke ro utan åror.

Nå er årene utdelt til kommunene, lykke til med viktig arbeid!

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.