Debatt

Hordaland fylkeskommune ut av KS?

KS må bestemme seg for om organisasjonen også skal representere fylkeskommunene. I så fall må oppgaven tas på alvor.

På fylkestinget i desember 2003 besluttet Hordaland fylkeskommune (HFK) å melde seg ut av KS. Saken er ikke ny av året, selv om den er kommet overraskende på noen. Et lignende forslag ble fremmet på desembertinget 2002 og fikk tilslutning av de samme partier som nå har flertall. Vedtaket kan ikke effektueres før en del formaliteter er på plass. Blant annet må det finnes en tjenlig løsning på arbeidsgiverspørsmålet.

Jeg konstaterer at målet for dem i HFK som ønsker å endre KS innenfra og dem som velger å gå ut for en stor del er sammenfallende. Det er grunn til å tro at det samme gjelder flere fylkeskommuner. Hvilke tjenester KS yter som medlemsorganisasjon for fylkeskommunene er avgjørende for om organisasjonen skal ha en fremtid eller ikke, og prisen på tjenester må være en funksjon av innholdet.

Det er primærkommunene som utgjør flertallet i KS’ medlemsmasse. Det betyr at denne delen av medlemmene er i flertall og i posisjon til å ta styringen når det foreligger interessemotsetninger mellom kommuner og fylkeskommuner. Dette har preget så vel fylkeskommunenes medlemsinteresser overfor staten som overfor kommunene. Den statlige overtakelse av den fylkeskommunale helsetjenesten for to år siden kan stå som et eksempel på det første og håndteringen av det fylkeskommunale barnevernet som et eksempel på det siste.

KS spilte ingen positiv rolle som medlemsorganisasjon for fylkeskommunene ved den statlige overtakelse av de fylkeskommunale helsetjenestene. Mens det var en nærmest unison motstand mot statlig overtakelse i fylkeskommunene, gikk KS plutselig for statlig overtakelse - og det med knappest mulige margin - uten at medlemmenes interesser ved en slik overtakelse var ivaretatt. Jeg satt selv som leder av fylkeskommunenes arbeidsutvalg for helse og sosial i KS på det aktuelle tidspunkt og mottak KS-vedtaket med undring. Det lot seg vanskelig forklare som annet enn resultat av en politisk bestilling som på ingen måte kom fra de fylkeskommunale medlemmer. Noe av det samme inntrykk har KS også etterlatt seg i spørsmålet om barnevernet, som har vært en stadig tyngre utfordring for fylkeskommunene. Her har det ikke bare manglet på forståelse for fylkeskommunenes situasjon, men også på kompetanse og vilje til å gå inn i saksfeltet.

KS må rett og slett bestemme seg for om organisasjonen også skal representere fylkeskommunene. I så fall må oppgaven tas på alvor. I forlengelsen av dette ligger regionaliseringsspørsmålet som er på vei opp på den politiske dagsorden. Hvordan vil KS forholde seg til denne prosessen?

I den senere tid har KS sendt ut positive signaler om endring i forhold til regionnivået, men spørsmålet er om grepet er radikalt nok. For min del tror jeg den fylkeskommunale delen organisatorisk må skilles ut, slik at KS’ rolle som medlemsorganisasjon for kommunene ikke blir blandet sammen med rolle som medlemsorganisasjon for fylkeskommunene. Dersom forholdet til staten endres fra dagens konsultasjoner til reelle forhandlinger, vil behovet for en slik rolleavklaring ytterligere forsterkes. Alternativet er at fylkeskommunene ordner dette selv, eller eventuelt danner sin egen medlemsorganisasjon.

HFK betaler årlig 6 millioner kroner i kontingent til KS. Dette er en videreføring fra den tid fylkesøkonomien var tre ganger så stor. Det er forståelig at KS ikke ønsker en tilsvarende reduksjon i den fylkeskommunale kontingenten som fylkeskommunene har hatt i sine inntekter. Men det må være et rimelig forhold mellom det man betaler og det man får igjen av tjenester.

Dersom KS skal være en attraktiv medlemsorganisasjon for fylkeskommunene i fremtiden, må den delen av fylkenes medlemskontingent som dekker arbeidsgiverdelen være konkurransedyktig og den øvrige del rimelig i forhold til de tjenester som produseres. En ryddig gjennomgang av slike forhold kan være en god øvelse for en hvilken som helst organisasjon, KS ikke unntatt.

Utgangspunktet for denne artikkelen er at HFK har fattet vedtak om utmeldelse av KS. Til grunn for det ligger det imidlertid bestemte forutsetninger. Det er lite trolig at HFK endrer sitt vedtak, med mindre forutsetningene blir vesentlig endret. Mulighetene for eventuelle utspill i den retning ligger hos KS. Dersom KS fortsatt ønsker å være en medlemsorganisasjon for fylkeskommunene, ville utvilsomt det beste være om det kunne komme en tydelig bestilling om nødvendige endringer allerede på landstinget i januar.

Skrevet av: Oddvar Johan Jensen