Er forsvarlig forsvarlig?

Det forundrer oss at dette gjøres til en tilfrosset partipolitisk sak, hvor regjeringspartiene står mot den såkalte opposisjon. Dette er en av de saker, hvor representantene burde vært fristilt, slik at man virkelig fikk en avstemning etter tro på hva som tjener arbeidstaker best.

For spørsmålet er fortsatt: Har man gått langt nok i å ivareta arbeidstakerens interesser? Igjen handler det om hvilken holdning arbeidsgiver har til å prioritere varslerens muligheter framfor begrensninger.

I lovforslaget heter det at arbeidstakers varsling skal være «forsvarlig». Her skal utvises skjønn, selv om regjeringspartiene hevder at det betyr at arbeidsgiver skal føre bevis for at varsling ikke skjedde på forsvarlig vis. Det er også greit, men vi er redd «forsvarlig» blir et hinder som kan stoppe dem som frykter at deres varsling kan få negative konsekvenser i hverdagen. Det er såpass mye premisser som ligger til grunn her, at man skal være en modig maur for å tørre å starte en slik prosess.

Da er vi mer på linje med jusprofessor Henning Jakhelln, som har formulert alternativet: «Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold».

Her vil ikke varslingen resultere i uendelige prosesser om «forsvarlig» eller «ikke forsvarlig», dersom varslingen er ubehagelig nok for arbeidsgiver.

Og hvem skal til syvende og sist avgjøre om hva som er «forsvarlig»? Må man helt til domstolene? Er det da trolig at en enkelt arbeidstaker våger å sette i gang en slik prosess?

Legg bort partipisken og vær mer opptatt av vern av varsleren enn lovteksten. Ellers blir varslerinstituttet et institutt med så mange forbehold at intensjonen drukner i forbehold.

Skrevet av: Kommunal Rapport