- Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
- Han har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett.
- Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i 1992.
- Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven.
- Spalten publiseres ukentlig på Kommunal-Rapport.no. Spørsmål kan sendes til redaksjon@kommunal-rapport.no.
Foto: Magnus Knutsen BjørkeSæregne forhold som kan svekke tilliten avgjør habiliteten
Når blir en eiendomsmekler inhabil?
SPØRSMÅL: En eiendomsmekler som virker i en kommune der vedkommende sitter i planutvalg og kommunestyre, vil i mange saker kunne ha en dobbeltrolle. Han og hans firma vil ha interesse av at det godkjennes etablering av flest mulig eiendommer og flest mulig bygninger. Jo flere salgbare objekt, jo større marked for eiendomsmekleren. Vervet vil, hvis søkerne ved hjelp av denne politikeren får godkjent sine søknader, kunne skaffe eiendomsmekleren flere kunder. Før fradeling og bygging, vil både tiltakshaver og mekler ha interesse av å få mest mulig klarhet i om prosjektet vil kunne godkjennes. Politikeren vil åpenbart måtte be om å få sin habilitet vurdert i saker der han har en har en rolle som mekler, men også utenom disse tilfellene, må det være grunn til å stille spørsmål ved om han er habil.
I konsesjonssaker vil en politiker som arbeider som eiendomsmekler ha økonomisk interesse av at det ikke utøves priskontroll etter konsesjonsloven § 9 a og at det heller ikke nektes konsesjon etter andre forhold i konsesjonsloven § 9. Vil da vedkommende kunne være habil?