- Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
- Han har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett.
- Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i 1992.
- Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven.
- Spalten publiseres ukentlig på Kommunal-Rapport.no. Spørsmål kan sendes til redaksjon@kommunal-rapport.no.
Foto: Magnus Knutsen Bjørke– Er det to forslag til budsjett, stemmes det alternativt slik at ett får flertall
Hvordan skal man stemme over budsjettet?
SPØRSMÅL: Har no fått skaffa meg kommentarutgaven og den blir til stor hjelp videre i det kommunalpolitiske arbeidet. Det er imidlertid ei viktig sak eg IKKJE greidde å få avklart vha boka. Det gjeld avstemning over budsjett/økonomiplan. Eg forstår at kommunestyret har plikt til å få vedtatt eit budsjett og at det difor ikkje kan aksepterast ein voteringsmåte som endar med at ingen forslag blir vedteke. Difor skal ein altså ha ei ny røysting over dei to med flest røyster frå førstevotering dersom ingen oppnår fleirtal straks. Mitt spørsmål er då: Korleis skal denne røystinga foregå?
Alt. 1: Dei to forslaga vert sett opp mot einannan og alle blir såleis tvinga til å røyste for eitt av dei. Dermed vil eitt av forslaga oppnå fleirtal.
Alt. 2: Det blir røysta for og imot kvart av dei to forslaga etter tur og det forslaget som fekk flest røyster av desse to er vedteke, sjøl om forslaget då kanskje ikkje har fleirtal i forsamlinga si tilslutning.
SVAR: Takk for det spørsmålet. Svaret er klart nok det første alternativet, men lovgiver har valgt å gjøre det litt vanskeligere for brukerne da man utformet kommuneloven 2018. Det du setter opp som alternativ 1 var sagt uttrykkelig i forgjengeren til denne bestemmelsen; kommuneloven 1992, § 35 nr. 2, andre setning, som lød: «Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne».
Tilsvarende formulering i kommuneloven 2018 § 11–9 tredje avsnitt, siste setning, er mindre presis. Her sies det bare at «Hvis det er fremmet flere alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, skal det deretter stemmes over bare de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning».
Så vil en trenet jurist se at det fremgår forutsetningsvis av innledningen til denne setningen at det skal stemmes alternativt over de fremsatte budsjettforslagene ved første gangs avstemning, og da er det ikke tvilsomt at det samme må gjelde også ved den andre og endelige voteringen.
I forarbeidene til bestemmelsen (Prop. 46 L. 2017-2018) sies det da også bare kort om denne at den «er en videreføring av dagens § 33».
Tanken bak denne regelen er stadig at det i siste instans må stå et flertall av medlemmene bak vedtaket om årsbudsjett og økonomiplan, slik at dette blir er vedtatt som et direktiv både til administrasjon og folkevalgte organer om rammene for saksforberedelse og vedtak.
Men noe stort bidrag til arbeidet med å gjøre språket i lovtekster mer leselig for den som ikke er ekspert, er den nye lovteksten her ikke. Og her har vi forsømt oss også i kommentarutgaven.