Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitet i Bergen mener at kommunedirektøren i Kautokeino bør politianmeldes og straffes for grov tjenesteforsømmelse.
Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitet i Bergen mener at kommunedirektøren i Kautokeino bør politianmeldes og straffes for grov tjenesteforsømmelse.Foto: A. Klokkeide

Jussprofessor mener at kommunedirektør bør politianmeldes og straffes

Kommunedirektøren i Kautokeino valgte å bryte offentlighetsloven og heller ta kjeft fra Statsforvalteren. – Et straffbart angrep på demokratiet, mener jussprofessor.

– Dette er en grov krenkelse av tjenesteplikten som jeg mener bør politianmeldes, sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved det juridiske fakultetet i Universitetet i Bergen.

Valgte å bryte loven

Kautokeino kommune har nylig fått kraftig kritikk av Statsforvalteren i Troms og Finnmark for sin behandling av en innsynsklage fra Kommunal Rapport. Fire ganger ba Statsforvalteren om at kommunen måtte overlevere dokumentene, slik at overordnet myndighet kunne behandle innsynsklagen, men første etter fem måneder etterkom kommunen anmodningen fra overordnet myndighet. Deretter uttalte kommunedirektøren i Kautokeino følgende til Kommunal Rapport:

– Vi var klar over at dette var et brudd på offentlighetsloven, men det var slik vi valgte å gjøre det. Det finnes ingen sanksjoner for å bryte loven, og vi tenkte at vi bare skulle avvente og ta den kjeften vi eventuelt får, sa konstituert kommunedirektør Karin Hætta til Kommunal Rapport.

– Et angrep på demokratiet

I sitt vedtak opphevet Statsforvalteren kommunens avslag på innsyn i en presentasjon daværende kommunedirektør hadde hatt for formannskapet i fjor vinter. Det ble pekt på at som underinstans, har kommunen plikt til å oversende dokumenter som de har nektet innsyn i til klageinstans. Statsforvalteren betegnet kommunens saksbehandling som et grovt brudd på kommunens plikter etter offentlighetsloven.

Professor Marthinussen er en av flere, blant annet Presseforbundet, som reagerer kraftig på måten kommunen har handlet på i denne saken.

– Offentlighet er en helt sentral del av det norske demokratiet, og som offentlig tjenestemann kan man ikke bevisst bryte lovgivningen bare fordi det ikke finnes sanksjonsmuligheter for lovbrudd. Jeg synes dette er et angrep på demokratiet, og det er en alvorlig sak, sier Marthinussen.

Fengsel inntil to år

I kapittel 19 i straffeloven reguleres straffbare handlinger i vern av offentlig myndighet og tilliten til denne myndigheten. I paragraf 171 står det følgende om tjenestefeil:

«Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som utøver, eller bistår ved utøving av, offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt», heter det i loven.

– Hvem er det i så fall du mener bør politianmeldes i denne saken?

– Bestemmelsen om tjenestefeil er rettet mot personer, det er kommunaldirektøren personlig som bør anmeldes og straffes, sier Marthinussen.

Kommunal Rapport har forsøkt å få en kommentar fra konstituert kommunedirektør Karin Hætta om uttalelsene fra jussprofessor Marthinussen, men Hætta har ikke svart på våre henvendelser verken på telefon eller SMS. Heller ikke ordfører Hans Isak Olsen (GDL) har vi lykkes å komme i kontakt med.

– Får det svart på hvitt

Ifølge professoren er dette ikke første gang han opplever at både kommunal og statlig forvaltning viser manglende respekt for offentlighetsloven, og han peker på at daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) i 2021 i følge VG ba eget embetsverk om å vente med å sende ut dokumenter i valgkampen.

– Vi kan ikke ha det slik at norsk offentlig forvaltning setter lovene til side på denne måten. Når lovene brytes bevist og grovt, er det imidlertid straffbart, og i denne saken får vi det svart på hvitt at det er gjort med viten og vilje, sier Marthinussen.

– En sentral forutsetning

Sivilombud Hanne Harlem kjenner denne saken kun fra media, men hun presiserer at det er viktig at både kommuner og andre forvaltningsorganer følger reglene i offentlighetsloven.

– Kommuner og kommunenes dokumenter er til for befolkningen. En sentral forutsetning for en opplyst og åpen debatt, og tillit til myndighetene, er at den enkelte kan få se myndighetenes dokumenter. En forutsetning for dette er at innsynskrav behandles korrekt, uttaler Harlem til Kommunal Rapport.