- Utdanningsreform vil skape problemer

En utdanningsreform med tidskonto kan, om partene blir enige om det, være på plass fra år 2000. Da vil svært mange arbeidstakere ha opparbeidet rettigheter til etterutdanning.

Bautz, som er KS-rådgiver med tarifforhandlinger som spesiale, mener en tidskonto-ordning vil skape store vansker for kommunene og sykehusene i et arbeidsmarked som allerede i dag er svært stramt.

- Jeg ser betydelige problemer med å få turnusplaner til å gå opp, dersom arbeidstakerne skal kunne ta ut studiedager i en tidskonto. Det enkleste for arbeidsgiver er permisjoner over lengre tid. Halve dager og en fridag i uka blir det vanskelig å dekke opp, påpeker Bautz.

Han er også bekymret for den økte administrasjonen en tidskonto kan føre med seg.

- Tidskontoen må nødvendigvis følge arbeidstakeren og ikke arbeidsgiveren. Et sted må man altså sitte med en oversikt. Det blir et slags ekstra forvaltningsnivå, mener Bautz.

Blanke ark
Tariffavtalen sier at det spesifikt skal ses på konsekvenser/tiltak knyttet til at kommunesektoren er en stor kvinnearbeidsplass, og det skal utredes en mulig tidskonto-ordning knyttet til etter- og videreutdanning.
Utredningssjef Anders Kleppe i KS legger vekt på at her er ingenting bestemt. Først skal dette utredes. Stortingets behandling og en framtidig lov må også i havn før rammebetingelsene er på plass.
- Vi starter med blanke ark, påpeker Kleppe.

10 prosent til videreutdanning
- Vi mener at man må kunne opparbeide seg tid til utdanning, sier opplysningssekretær Finn Bærland i LO-Kommune.
- For eksempel kan man ta ut et halvt år etter fem års ansettelse og ett år etter 10 års ansettelse, slik LO opprinnelig foreslo, mener Bærland.
Han ser også for seg at rundt 10 prosent av arbeidstiden kan brukes til videreutdanning, og at dette kan tas ut når det passer arbeidstakeren. En tidskontoordning vil han gjerne ha, men selvfølgelig skal arbeidsgiver være med på diskusjonen om når det passer å ta fri.
Finansieringen skal både arbeidsgiver, arbeidstaker og staten være med på. Det bør settes av penger på et slags personlig studiefond, og det skal dekke livsopphold.
- Men dette skal vi nå diskutere i samarbeid med arbeidsgiver, og jeg håper vi skal få til et godt opplegg på etterutdanning, sier Bærland.

- Jeg ser betydelige problemer med å få turnusplaner til å gå opp, dersom arbeidstakerne skal kunne ta ut studiedager i en tidskonto, sier Dag Vidar Bautz i KS.