Uforsonlig strid om erstatning i Ulvik

- Her har ordføreren engasjert seg sterkt i en sak han er inhabil i. Også andre har forsømt seg, ved ikke å si fra. Det verste er at statlige instanser ikke griper inn, sier lokalpolitiker Lars-Helge Ljone (SV) til Kommunal Rapport.

Kommunaldepartementet (KRD) har gitt ham rett i at det er begått saksbehandlingsfeil, men vil ikke omstøte vedtaket.

- Åslaug Haga går hardt ut mot rolleblanding, korrupsjon og kameraderi i Kommune-Norge. Men i stedet for å slå ned på lovbrudd, legger statens tilsynsorganer en vernende hånd over dem som har begått dem. Er det slik hennes etikkarbeid skal føres? Maken til hykleri!

- Mobbing

Ordfører Jon Olav Heggseth (Sp) opplever det hele som et personangrep på seg og kona.

- Dette dreier seg om trakassering, mobbing og personforfølging av meg og ektefellen min, som ufrivillig er viklet inn i saken, hevder han overfor Kommunal Rapport.

- Hva sikter du konkret til?

- Alle brev og henvendelser til Fylkesmannen, departementet og andre om at jeg har blandet roller i en sak jeg ikke har deltatt i. Dessverre har jeg vært ordfører i Ulvik i den perioden det gjelder.

Nå ber også Heggseth departementet om hjelp i saken. I et brev til Åslaug Haga søker han råd om hvordan han kan forsvare seg.

- Hver gang jeg forsøker å forsvare meg, får jeg høre at jeg blander meg i en sak jeg er inhabil i. Derfor søker jeg råd om hvilke retter og plikter jeg har. Jeg finner meg ikke i dette lenger. Nå skal sannheten fram, sier han.

Sparket rådmann

Striden har forsuret det politiske miljøet i den vakre Hardanger-bygda i flere år. Historien, som Kommunal Rapport har fått bekreftet fra flere kilder, startet i juni 2004, da Granvin og Ulvik hadde felles rådmann, Steinar Søgaard.

I juni 2004 sa heradstyret i Ulvik opp Søgaard. Ordføreren hadde ikke lenger tillit til ham. Utløsende årsak var en konflikt mellom ordføreren og rådmannen om personalbehandlingen av ordførerens kone, som er sekretær i kommunen.

Oppsigelsen av rådmannen vakte sterke reaksjoner. Flere enhetsledere sa opp. Saken ble gransket av konsulentfirmaet Deloitte AS, som slo fast at ordføreren i ett tilfelle hadde blandet private og arbeidsmessige forhold.

Ordførerens kone følte seg urettmessig uthengt og søkte juridisk bistand. Ordføreren mente administrasjonen forsømte seg og ba administrasjonsutvalget ta tak i konas sak. Utvalget avviste at det forelå noen sak.

Nære kolleger

Trekvart år senere, i juni 2005, dukker saken opp igjen i et lukket formannskapsmøte, utenfor sakslista. Den nye rådmannen, Jon Oppedal, ber formannskapet godkjenne en avtale der kommunen gir ordførerens kone 10.000 kroner i erstatning og drøyt 20.000 kroner for dekning av advokathonorar.

Dette blir vedtatt med tre mot to stemmer. Ordføreren er inhabil og deltar ikke, men varaordfører Bjørn Inge Aarsand (Ap) fører saken. De to er henholdsvis lensmann og lensmannsbetjent i Ulvik. I rådmannssaken var varaordføreren inhabil på grunn av sitt nære forhold til ordføreren. Nå blir han erklært habil etter votering.

Avtalen som sikrer ordførerens kone drøyt 30.000 kroner fra kommunekassa, blir hemmeligstemplet.

Mindretallet (SV og V) krever lovlighetskontroll hos Fylkesmannen. De varsler dette i et lukket møte i administrasjonsutvalget, der ordføreren fraråder dette.

Fylkesmannen godkjenner vedtaket. Ljone sender saken videre til KRD. Han mener det må være ugyldig på grunn av tre formelle feil:

* Formannskapet har ikke myndighet til å behandle personalsaker.

* To av fem medlemmer i formannskapet avviste å behandle saken, som ikke sto på sakskartet. Ifølge kommuneloven skulle den derfor vært avvist.* Varaordføreren var inhabil.

Etter flere brev og samtaler gir departementet Ljone rett på alle punkter, men viser til at formannskapet senere stadfester vedtaket. Feilene har derfor ikke hatt betydning for utfallet, mener departementet.

- Ok med lovbrudd

Dette er feil, mener Ljone.

- Hvordan kan de påstå at det ikke har betydning for utfallet at saken er behandlet av feil organ? Ingen ting tyder på at administrasjonsutvalget, som var rett organ, ville snudd.

Ljone understreker at det er saksgangen han reagerer på. Om ordførerens kone hadde et rettmessig krav mot kommunen, vet han ikke.

- Dette har vi folkevalgte ikke fått mulighet til å vurdere, siden det ikke er lagt fram noen saksutredning.

Både Ljone og andre kritikere har opplevd et sterkt press for å droppe saken. I fjor sommer ble de folkevalgte invitert til «utluftingsmøte». En innleid konsulent trakk paralleller til Tore Tønne-saken og ba alle legge saken død.

De fleste kritikerne orker ikke mase mer om den. Men Ljone føler han ikke har noe valg.

- Når lover og regler ikke blir fulgt, blir det også et etisk spørsmål.