Når balanse trumfer gevinst

2025 var et omstillingsår der mange kommuner satte i gang, og fikk effekt av, ulike tiltak. Fra blytunge 2024 ble antall kommuner med negativt driftsresultat redusert med over 40 prosent, ned til 117.

Likevel legger et gryende ubehag en demper på jubelen, og en betenkt summing brer seg fra kommune til kommune: Ofrer vi noe bestandig og viktig for midlertidig vinning? Står regelverket i veien for varig omstilling?

Kommuneloven krever nemlig at kommunene vedtar et årsbudsjett i balanse. Det gir nødig de beste løsningene over tid.

Private selskaper, organisasjoner og foreninger kan planlegge med underskudd i enkeltår dersom det gir bedre resultater senere. Dette omtales gjerne som utgift til inntekts ervervelse. Kostnader tas tidlig for å hente gevinster senere.

Hvordan fungerer dette? Om en bedrift, gjerne et aksjeselskap, ser det hensiktsmessig i en vekst-, investerings- eller omstillingsfase, kan de budsjettere med underskudd.

Selskapet må ha en plan for inndekning av underskuddet, f.eks. skattemessig dekkes framførbart underskudd av skattemessig overskudd i senere år.

Det er viktig å huske at selskapene alltid må ha likviditet i til å betale sine forpliktelser i denne perioden.

En virksomhet i en omstillings- eller investeringsfase kan derfor budsjettere med underskudd, så lenge det finnes en troverdig plan for inndekning. Likviditeten må være på plass, men resultatet kan svinge mellom årene.

Kommunene har i praksis ikke denne muligheten.

Konsekvensene blir synlige i budsjettprosessene. Flere kommuner har beskrevet hvordan de i 2025 måtte velge løsninger som ga balanse der og da, fremfor løsninger som ville vært mer effektive på sikt.

I noen tilfeller er det også fattet vedtak som først og fremst oppfyller kravet om balanse, men som ikke vil la seg gjennomføre i praksis.

Dette peker på to utfordringer. For det første kan de beste tiltakene bli valgt bort fordi kostnaden kommer tidlig, mens gevinsten kommer senere. For det andre kan budsjettene bli mindre realistiske.

De foreløpige Kostra-tallene viser riktignok en forbedring fra 2024 til 2025. Men bak tallene ligger omfattende tiltak. Høsten 2024 satt mange kommuner med lange kuttlister for å få både budsjett og økonomiplan i balanse. Over 200 kommuner hadde negativt driftsresultat i 2024, og disposisjonsfondene var svekket.

Mange av tiltakene gir usikker effekt over tid.

Ansettelsesstopp og innkjøpsstopp kan gi kortsiktig innsparing, men er vanskelig å opprettholde. I noen tilfeller kunne økt bemanning eller investering i hjelpemidler gitt lavere kostnader senere, for eksempel gjennom redusert bruk av vikarer.

Slike grep er krevende å prioritere når budsjettet må gå i balanse samme år.

Utsettelse av investeringer er et annet eksempel. Kommuner bygger ikke omsorgsboliger eller skoler uten at behovet er reelt. Når investeringer likevel utsettes, handler det ofte om å få budsjettet i balanse, ikke om at behovet er borte.

Resultatet kan bli høyere kostnader senere og dårligere tjenester i mellomtiden.

Det samme gjelder større struktur- og demografitiltak. Dette er komplekse prosesser som krever tid og forankring. Muligheten til å håndtere kostnader over flere år kunne gitt bedre prosesser og bedre resultater.

En privat virksomhet ville i mange av disse tilfellene valgt å ta kostnaden tidlig, fordi gevinsten er større senere. Kommunene må i stedet tilpasse seg et årlig balansekrav. Ville det vært bedre om balansen ble vurdert over hele økonomiplanperioden på fire år, fremfor i hvert enkelt år?

Det betyr ikke at kommunene bør gå med underskudd over tid. Men det ville vært bedre om regelverket åpnet for at balansen vurderes over hele økonomiplanperioden. Et slikt grep kunne gitt større handlefrihet, mer realistiske budsjetter og bedre ressursbruk.

Mange kommuner har vist at de evner å omstille seg. Spørsmålet er om de får bruke handlingsrommet fullt ut. En justering av hvordan balansekravet praktiseres, kunne bidratt til nettopp det.