Enighet om betalt arbeids­tøy for kommunalt ansatte

Enigheten mellom KS og LO, Unio, YS og Akademikerne framkommer i en protokolltekst som gjelder fra 1. mai i år og ut neste år.

Dermed blir arbeidstøy ikke en del av forhandlingene i hovedoppgjøret som starter fredag 10. april.

Arbeidet med et felles kunnskapsgrunnlag skal ha vært sentralt for å komme til enighet. Dette grunnlaget framkommer i Fafo-rapporten Regulering av arbeidstøy i kommunal sektor.

– Viktig kampsak i lang tid

Ifølge Fafo-rapporten er det i dag kommuner som ikke har avtale om arbeidstøy i det hele tatt.

Det vanligste er en klesgodtgjøring på mellom 1.000 og 3.000 kroner, ifølge Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet.

Hun har lang fartstid som barnehagelærer, og sier at dette har vært en viktig kampsak for henne i lang tid.

les også

Hva bruker kommuner som kunnskaps­­grunnlag for skolebruk?

– Du er ute i all slags vær året rundt. Klærne utsettes for ekstrem slitasje. Inne får du tiss, bæsj, oppkast, snørr og matrester på deg – hver eneste dag. Totalbelastningen blir betydelig, og de beløpene vi vanligvis snakker om, dekker knapt de ekstrakostnadene du har for å vaske klærne når du kommer hjem, sier Lorentzen i en pressemelding.

Sykepleierne og andre i helse og omsorg har hatt mye av de samme utfordringene.

Kai Øivind Brenden, 1. nestleder i Norsk Sykepleierforbund, forventer nå endret praksis, og at deres medlemmer får dekket det som er nødvendig av klær- og skotøy.

Roser de andre partene

Både Lorentzen og Brenden roser de andre partene i prosessen med å få landet avtalen.

– Vi opplever at KS har vært meget interessert i å få dette på plass, og har vært konstruktive i forhandlingene, sier de.

Line Tollefsen, nestleder i Fagforbundet, er også fornøyd.

– Det er arbeidsgiver som skal stå for arbeidstøy. Med denne presiserte avtalen har vi et godt verktøy for å få ryddet opp i disse urettferdighetene, sier hun i en pressemelding.

les også

Her koster sykefravær mest per innbygger

Dette er partene enige om:

• Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.
• Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
• Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.
• Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
• Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.
• Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
• Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
• Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.
• Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.