Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Skatteetatens ryddesjau slo ut asylsøkere

Skatteetatens skjerping av reglene for utdeling av skattekort skulle knekke hardbarkede kriminelle som opererte med falsk ID. Nå rammes også etablerte, men papirløse asylsøkere.

Mange av etiopierne som har søkt asyl i Oslo domkirke og sultestreiker der, har hatt skattekort og dermed muligheten til å forsørge seg selv i en årrekke, til tross for at de er papirløse asylsøkere med avslag.

Sultestreiken startet tirsdag etter en demonstrasjon foran Stortinget i protest mot det etiopierne hevder er en kollektiv behandling av asylsøknadene.

– Vi har vært rettsløse i mange år, og kan ikke leve sånn lenger. Vi har mistet arbeidstillatelse og skattekort, og har ingen inntekt, sa Bizualem Beza, talsperson for Etiopiske asylsøkeres forening i Norge, til NTB.

Krim-bekjempelse

Det var fra årsskiftet at Skatteetaten innskjerpet rutinene for utdeling av skattekort. Alle med et såkalt midlertidig personnummer, et D-nummer, ble pålagt å møte til fornyet ID-sjekk for å få skattekort.

Tiltaket kom etter avsløringer i fjor høst av hvor enkelt det har vært å få godkjent falsk ID ved å søke om midlertidig personnummer i banker, forsikringsselskaper ved ligningskontorer og andre offentlige etater. Skatt øst anmeldte i 2010 rundt 500 personer, hovedsakelig albanere, som hadde skaffet seg falsk ID ved å benytte falske italienske, greske og belgiske pass.

Bieffekt

SVs Heikki Holmås avviser at Skatteetatens ID-skjerping nå utilsiktet rammer papirløse asylsøkere som har klart å skaffe seg selv inntekt gjennom flere år.

– Det blir å snu det på hodet. Utdelingen av skattekort til asylsøkere uten lovlig opphold har vært et uønsket smutthull. Det er riktig og bra at Skatteetaten skjerper kravene til hvem som skal få skattekort, sier Holmås, som er leder for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Holmås understreker at SV ønsker en debatt om hvem som skal få bli.

–22 av 27 EU-land har en ordning som sikrer at folk som samfunnet ikke har klart å returnere, for eksempel til land som Etiopia, Somalia, Eritrea og Iran, blir i stand til å forsørge seg selv. Den debatten ønsker vi også i Norge. Vi ønsker ikke et system der forsørgerevnen henger på et smutthull i systemet.

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.