EØS-forenkling i kommunehverdagen

Kommuner i EU-land har siden 2013 dratt nytte av forenklinger i statsstøtteregelverket. Det er positivt for norsk kommunesektor at reglene nå omsider er på vei inn i EØS-avtalen.

Forenklingene knytter seg til den såkalte nye prosedyreforordningen for statsstøtteområdet. Etter nærmere ti år med forsinkelser har regjeringen nå omsider lagt fram et forslag til Stortinget om å ta den konsoliderte forordningen fra 2015 inn i EØS-avtalen. Saken behandles i Stortinget 2. juni.

KS har oppfordret regjeringen til dette. 

Først og fremst fordi den praktisk viktigste endringen er at ESA enklere kan avvise klagesaker. Slike klagesaker er ofte rettet mot kommunesektoren. 

ESA har anslått at 42 prosent av sakene mot norske støttegivere ville vært avvist dersom EØS-avtalen var oppdatert med den nye forordningen. Det innebærer at forordningen bidrar til mindre trykk fra ESA mot kommunesektoren knyttet til klagesaker på statsstøtteområdet.

For det andre gir den nye forordningen norske domstoler hjemmel for å be ESA om veiledende uttalelser i statsstøttesaker. Dette er positivt, fordi ESA generelt virker å tolke statsstøtteforbudet mindre strengt enn norske domstoler. 

Muligheten for å innhente ESAs syn kan dermed forebygge at norske domstoler legger til grunn uriktig vide tolkninger av statsstøtteforbudet i frykt for å bryte EØS-retten.

For det tredje er kommunesektoren generelt tjent med en godt forvaltet EØS-avtale, med minst mulig etterslep, slik KS har påpekt i sitt høringssvar til EØS-utredningen fra 2024. Dette er særlig på grunn av EØS-avtalens positive virkninger knyttet til blant annet økonomi, befolkningsutvikling og sikkerhet og beredskap.

Når utredningsleder Morten Harper i Nei til EU i et innlegg i Kommunal Rapport argumenterer for at prosedyreforordningen er uheldig for norske kommuner, og begrunner dette til dels med høringsuttalelser fra KS, er dette derfor ikke dekkende for KS’ syn.

Det er for så vidt riktig at prosedyreforordningen gir ESA samme hjemmel som Kommisjonen til å innhente informasjon fra andre kilder enn medlemsstaten selv, og at ESA formelt får en hjemmel til å bøtelegge foretak som ikke etterlever slike pålegg. Samtidig er dette hjemler som har svært liten praktisk betydning.

Regjeringens lovproposisjon fra mars 2026 forklarer at de eneste kjente tilfellene hvor Kommisjonen har benyttet hjemmelen til direkte innhenting av informasjon, har vært knyttet til saker om uvanlig gunstige skatteregimer for større multinasjonale selskaper som Apple, Amazon og Starbucks fra 2015. 

Når det gjelder adgangen til å benytte overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt, har denne så langt ikke vært benyttet overhodet. Dette til tross for at reglene har vært i kraft i EU i nærmere 13 år.

I den utstrekning norske kommuner og fylkeskommuner eier foretak, er de ansvarlige eiere som etterlever sine samarbeidsplikter med nasjonale og europeiske myndigheter. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor godt belegg når de betegner risikoen for sanksjoner fra ESA mot kommuner som teoretisk.

Den viktigste konsekvensen ved å innta prosedyreforordningen for statsstøtte i EØS-avtalen, er dermed at ESA vil fremme færre klagesaker mot kommuner og fylkeskommuner. Dette fremhevet KS også fremhevet i sin første høringsuttalelse fra 2018. 

I tillegg kan forordningen forebygge for vid anvendelse av statsstøttereglene hos nasjonale domstoler. 

Det er et godt eksempel på hvordan reduksjon av EØS-etterslep kan bidra til forenkling og avbyråkratisering.