Uheldig å la ESA bøtelegge  kommuner

Handlingsrommet for egne politiske prioriteringer og tilpasninger innenfor EU-regelverket er et tilbakevendende tema i EØS-debatten. Dette er krevende avveininger.

Riset bak speilet er at overvåkingsorganet ESA i Brussel kan starte en sak mot Norge for brudd på EØS-avtalen.

Regjeringen vil nå gi mer makt til ESA i saker om statsstøtte, og forslaget om å innføre EUs prosedyreforordning er til behandling i Stortinget.

Forordningen innebærer at ESA kan drive en tettere kontroll av norske kommuner – og til og med ilegge bøter. ESA vil ikke måtte rette seg til regjeringen med sine pålegg, som i dag, men operere direkte overfor kommunene.

ESA skal kunne pålegge opplysningsplikt og innhente sensitive opplysninger fra alle slags foretak i Norge. Det omfatter også kommunal og fylkeskommunal virksomhet som driver økonomisk aktivitet.

Slike pålegg fra ESA er prinsipielt sett et inngrep i lokaldemokratiet. Særlig for mindre kommuner kan det bli en belastning å skaffe de opplysningene ESA pålegger.

Dette bekymret både KS og Bergen kommune da forordningen var på høring i 2018. Forordningen har ligget på vent i over ti år fordi den innebærer suverenitetsavståelse.

Bergen kommune påpeker at ESA sin myndighet ikke blir avgrenset til å kreve utlevert dokumentasjon. 

«ESA kan også be om analysar og utgreiingar. I støttesaker kan det krevje kompliserte vurderingar, og Bergen kommune antar at dei som blir bedt om slike analyser ofte vil ha behov for å kjøpe hjelp av advokatar eller økonomar.» Det er ingen rett til å få dekket kostnadene med slik bistand.

ESA skal også få myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, for å tvinge fram opplysningene de vil ha. Slike dagbøter kan være inntil fem prosent av virksomhetens daglige omsetning. Bøtene kan altså komme opp i betydelige beløp.

ESA gransker nå om norgespris er brudd på statsstøttereglene etter klager om at ordningen favoriserer strømprodusentene. 

Med forordningen kan ESA kreve opplysninger direkte fra norske kraftselskaper, mange av dem eid av kommuner, som har daglig omsetning for mange millioner kroner.

Et annet eksempel er kommunalt eide avfallsselskap som kan bli gransket om ulovlig offentlig støtte. Med forordningen kan ESA kreve utlevert opplysninger direkte fra det (inter)kommunale foretaket, og kan i neste omgang også ilegge bøter hvis ESA mener pålegg ikke følges opp.

Kommuner som vil ta opp kampen mot ESAs bøter, kan ikke reise sak for norske domstoler, men må fremme saken for EFTA-domstolen i Luxembourg. Dette gjør prosessen mer krevende og kostbar, og svekker rettssikkerheten.

Grunnloven bygger på at norske organer skal ha myndighet i Norge. Hver gang myndighet overføres ut av landet, reduserer suvereniteten bit for bit. Stortinget kan stanse maktoverføringen ved å bruke vetoretten i EØS-avtalen. I det minste må saken behandles som den suverenitetsavståelsen den er, etter Grunnloven § 115 med krav om tre fjerdedels flertall.