Unge på anbud: har vi kontroll?

Mens andelen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene som gikk til yngre brukere under 67 år var 26 prosent i 1998, hadde andelen steget til 43 prosent i 2022. 

Utgiftene til yngre brukere økte med 68 prosent mellom 2015 og 2022, mens økningen for eldreomsorgen var 41 prosent. Kommunenes kjøp av helse- og omsorgstjenester fra private aktører har også økt og kjøpene av tjenester til de yngre brukerne har økt mest.

I notatet «Unge på anbud» har For velferdsstaten analysert norske kommuners kjøp av private helse- og omsorgstjenester med vekt på hvem som drifter de private tjenestene. I notatet presenterer vi blant annet disse tydelige funnene:

15 milliarder til kjøp av private helse- og omsorgstjenester, mer gikk til yngre enn eldre brukere.

Tall fra Leverandørdatabasen viser at norske kommuner kjøpte private tjenester innen institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger for 8,97 milliarder kroner og tjenester i hjemmet for 5,99 milliarder kroner. 

Vår analyse viser at anslagsvis 62 prosent av beløpet fra de største aktørene innen bo- og institusjonstjenester gikk til brukere under 67 år, mens yngreomsorgens andel av hjemmetjenester var i gjennomsnitt 71 prosent, men med stor variasjon mellom de ulike hjemmetjenestene.

Et fåtall aktører dominerer det privatiserte markedet. Kommunenes kjøp av private tjenester til yngreomsorgen preges gjennomgående av at store summer kjøpes fra et fåtall aktører, mens små summer kjøpes fra mange.

Blant de privatiserte tjenestene i institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger står de 42 største aktørene for 78 prosent av kommunenes kjøp. For tjenester i hjemmet sto de 19 største aktørene for 81 prosent. 

Det gir et marked preget både av tydelig markedsdominans rundt de største, og omfattende fragmentering rundt mange små. Vår kartlegging viser at kommunene kjøpte private tjenester for mellom 1 og 50 millioner kroner fra 317 aktører, for til sammen 2,97 milliarder kroner.

Det er høy grad av kommersialisering i yngreomsorgens tjenester. Blant private aktører innen tjenester i hjemmet er 17 av de 19 største aktørene kommersielle. 

For tjenester i institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger er det en høyere andel ideelle aktører, men den store majoriteten av de ideelle retter seg mot eldreomsorgen, mens yngreomsorgens tjenester i stor grad drives av kommersielle aktører.

Vi mener det reises for få spørsmål rundt det faktum at kommunene nå kjøper helse- og omsorgstjenester til sårbare innbyggere for mange milliarder hvert år hos et stort antall aktører, mange med profittmotiv. 

Har kommunene nok kunnskap om alle selskapenes eierskap og motiver, hvordan de driver tjenestene og vilkårene for brukere og ansatte? 

I en kommuneøkonomi med stramme prioriteringshensyn ønsker ingen at pengene skal gå til kontroll, på bekostning av drift. Derfor bør ikke tjenestenes organisering skape kontrollbehov som går utover de ressursene som enhver kommune bør sette av til dette. 

Kommunene bør være oppmerksomme på disse dilemmaene, der mål om kvalitet i trygge, gode tjenester og at pengene bevilget velferd skal gå til velferd, fort kan komme i spill ved konkurranseutsetting.

De svenske erfaringene er at mange aktører, begrensede kontrollressurser og lite utveksling av informasjon mellom kommuner øker faren for velferdskriminalitet betraktelig. I Sverige tjener kriminelle nå mer på arbeidslivskriminalitet, velferdskriminalitet og bedragerier, enn narkotika. Sverige har gått lengre i velferdsprivatisering enn Norge, og innført brukervalg med kommersielle aktører i større omfang. Truslene kan derfor være like, men omfanget ulikt.

Også i Norge skriver politiet i sin trusselvurdering for 2026 at utnyttelse av offentlige tilskudds- og støtteordninger er en alvorlig trussel mot vår økonomi og velferdsmodell. 

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, for KS, viser lav velferdskriminalitet, men peker på blant annet BPA-ordningen som særlig utsatt. I rapporten vurderes kommunesektoren som sårbar på grunn av svake kontrollrutiner, begrensede ressurser og lav bevissthet om påvirkningsoperasjoner og økonomisk kriminalitet.

Vi håper at vår undersøkelse kan bidra til større debatt om kommunenes organisering av yngreomsorgen og konsekvensene det kan ha for økonomien, innbyggerne, mottakerne av helse- og omsorgstjenester og de som arbeider i dem.