NHO Byggenæringen på ville veier

Adm.dir. Nina Solli i NHO Byggenæringen hevder i et innlegg i Kommunal Rapport 12. august at kommunene over lang tid har bortforklart behovet for flere heldøgns omsorgsplasser. Organisasjonen ber staten å pålegge kommunene å lage egne forpliktende eldreboligplaner. 

Det er et ualminnelig dårlig forslag. Jeg håper at det fortsatt blir svevende i den digitale skyen, uten videre oppfølging.

NHO Byggenæringen begår tre helt grunnleggende feil med dette forslaget.

Som blant annet Menon Economics dokumenterte i 2022 har kommunene så mange ulike pålegg gjennom lov/forskrift i dag, at ingen greier å oppfylle alle. Aller mest krevende er å oppfylle de ulike plankravene kommunene blir stilt overfor. 

Selv ikke staten, som stiller kravene, har noen samlet oversikt over hvor mange og hvilke statlige krav kommunene møter. Da er det en veldig dårlig idé å pøse på med nye detaljerte pålegg om flere planer.

Boligbehov kan ikke ses løsrevet fra hvordan helse- og omsorgstjenestene som skal leveres i boligene organiseres. Det kan heller ikke ses løsrevet fra det ansvaret kommunene har for lokal samfunnsutvikling, med utvikling av attraktive lokalmiljøer, sosiale møteplasser, samspill med frivilligheten og så videre. 

Det ene påvirker det andre. NHO Byggenæringens konkrete forslag er nok godt tilpasset organisasjonens behov. Men det er ikke tilpasset samfunnets samlede behov.

Kommunene har et lovpålagt ansvar for å forebygge boligsosiale utfordringer og til å gi individuell bistand, uavhengig av alder til vanskeligstilte. 

Plikten til nødvendige helse- og omsorgstjenester i boligene gjelder også uavhengig av alder. Det omfatter definitivt behovet for heldøgns omsorgsplasser og tjenestene som er tilknyttet disse. 

Men det omfatter også personer med demens, som riktignok har stor samvariasjon med alder. Det omfatter personer med utviklingshemming, personer med psykiske lidelser og/eller rusutfordringer, og personer med utfordrende atferd / skjermingsbehov. 

Da er det absolutt mest fornuftig å ha en samlet tilnærming til disse behovene i det overordnede kommunale planverket.

KS gjennomfører årlig en spørreundersøkelse blant kommunene om planer for utbygging av heldøgns omsorgsplasser, både de nærmeste år og på lengre sikt. 

Ikke overraskende er planene mer konkrete for kommende år og handlingsplanperioden enn for de lengre tidshorisontene. Men blant de 155 kommunene som svarte, hadde et dominerende flertall gjort beregninger av behovet. Og i dette flertallet var igjen behovet for utbygging forankret i kommunens langsiktige planer hos de aller fleste.

Dette betyr på ingen måte at «alt er greit». Omstillingsutfordringene i årene framover er formidable, og velkjente både i kommunene og hos nasjonale myndigheter. 

Utfordringene er aller størst på personalsiden, i lys av forskjellene mellom utviklingen i arbeidsstyrken og i den aller eldste delen av befolkningen. Den siden av saken er muligens nedprioritert av NHO Byggenæringen. Men det er aller høyeste prioritet i kommunal planlegging i årene framover!

Og det betyr heller ikke at bolig i seg selv er uviktig. Absolutt ikke! Vi er helt enige med NHO Byggenæringen i det sterke behovet for å tenke en «boligtrapp» på samme måte som vi tenker en «omsorgstrapp».

Heldøgns omsorgsplasser er selvsagt svært viktig – men det er også boligtilpasning og prosjekter som er tilpasset personer på lavere omsorgsnivåer enn de aller sykeste og pleietrengende. 

Derfor deltar vi sammen med NHO Byggenæringen i den såkalte Eldreboligalliansen. Gode kreative, praktiske forslag og tiltak som støtter kommunene framfor å tynge dem skal KS fortsatt være de første til å løfte fram. 

Når NHO Byggenæringen senere i høst overtar ledelsen i Eldreboligalliansen, håper vi at også organisasjonen kan være vår og kommunenes medspillere.