Revers i Bergens bydelsreform

LOS-senteret evaluerer for tiden bydelsreformen i Bergen. Og til høsten skal bystyret avgjøre om bydelsreformen og parlamentarismen i Bergen skal videreføres. Nå er det ikke lenger politisk flertall for reformen, etter at Høyre som var en av fødselshjelperne til reformen, skiftet mening. Høyre vil derimot fortsatt sikre flertall for fortsatt parlamentarisme i Bergen, skriver Bergens Tidende.

Reform uten nok penger

En rundspørring Bergens Tidende har gjort blant bydelsordførerne, viser at de fleste føler seg overstyrt.

- Reformen ble ikke fulgt opp i handling, sier bydelsleder Tore Lervik (Ap) i Bergenhus.

Han føler seg som den som er satt til å administrere den store pengenøden. Det samme gjør Arvid Blommedal (FrP) i Åsane.

- Det eneste vi har fått makt til, er nedskjæringer, sier han.

- Vi får store, flotte planer fra bystyret, men vi får ikke penger. Vi er blitt gisler, sier Hilde Onarheim (H) i Fana.

- Administrativt har dette noe for seg. Avstanden mellom administrasjon og tjenesteytere er blitt kortere og vi får mer tjenester ut av pengene. Politisk er det bare tull, sier leder for bydelsstyret i Fyllingsdalen, Einar Kaarbø (H).

Bergen følger trenden

Bergen er ikke første byen som gjør denne typen erfaringer. Fredrikstad la ned kommunedelene i fjor, etter sju års prøvetid. Kommunedelene ble innført ved kommunesammenslåingen i 1994. Motstanderne mente at ved å opprettholde kommunedeler, ble Fredrikstad aldri Èn by. Vedtaket om å legge ned kommunedelene hadde bred støtte politisk samt fra de ansattes organisasjoner.

Godt over halvparten av de 25 svenske kommunene som startet med kommunedelsnemnder på 80- og 90-tallet har avviklet ordningen. Svenskene konkluderer med at folk ga blaffen i kommunedelene. Reformen som skulle styrke lokaldemokratiet i de store byene ble ingen suksess - i hvert fall ikke for lokaldemokratiet, det mener forskerne.

Les tidligere artikler om bydelsreformen i Bergen på www. kommunal-rapport.no, seksjon Politikk

Skrevet av: Siri Baastad