Nyheter
Regjeringen satser på utjevning i 1999
Løpende inntektsutjevning allerede fra år 2000 og omfordeling av den statlige selskapsskatten. Det er grep regjeringen har prioritert i statsbudsjettet.
- Dette for å sikre en bedre utjevning mellom kommunene, sier kommunalministerens politiske rådgiver, Eva Lian, til Kommunal Rapport.
Det er spesielt tre grep hun viser til:
- Fortsette opptrappingen av nivået på inntektsutjevningen. Den går nå inn i sitt tredje år. Her må regjeringen ha støtte fra Ap.
- Framskynde reformen med løpende inntektsutjevning med ett år, slik at den trer i kraft i år 2000. Dette er både Ap, Høyre, Frp, Høyre og SV for.
- Gjøre den kommunale selskapsskatten statlig. Det betyr et inntektsbortfallet på 6 milliarder kroner for kommunene. En del av dette beløpet skal ifølge Lian brukes til økt skattøre og økte rammer. Også her er regjeringen avhengig av Ap.
Utjevning
Lian har merket seg undersøkelsen Opinion gjorde for Kommunal Rapport, hvor mange lokalpolitikere svarer at det er fullt mulig å kutte i kommunebudsjettene uten at tjenestetilbudet blir svekket.
- Det er overraskende at de sier det så klart, og positivt at lokalpolitikerne ser muligheter gjennom effektivisering. Det styrker den tillit jeg har til lokaldemokratiet, sier hun.
Samtidig understreker Lian at det er viktig å være klar over at mange kommuner sliter tungt.
- Inntektsforskjellene er ganske store, og det er vi opptatt av å gjøre noe med. Utjevning er derfor prioritert i statsbudsjettet som legges fram 5. oktober, sier hun.
Regjeringen legger blant annet opp til at inntektsutjevningen trappes gradvis opp fram til år 2001. Fra da av vil kommuner med skatteinntekter under 110 prosent av gjennomsnittlig skatteinntekt få kompensert 90 prosent av differansen mellom dette og egne skatteinntekter.
Nytt er det også at inntektsutjevningen skal skje løpende. I dag beregnes denne to år på etterskudd. Lønnsoppgjøret skaper problemer for mange kommuner som følge av store forskjeller i skatteinngangen. Med løpende inntektsutjevning kunne for eksempel slike fordelingsproblemer vært redusert.
Selskapsskatten
Statlig selskapsskatt vil bety at kommunene taper 3,8 milliarder kroner og fylkeskommunene 2,2 milliarder. Dette skal kompenseres ved å øke inntektsskatten. Det innebærer blant annet en økning av skattøren med 1,5 prosent. Regjeringen har lagt til grunn at de kommunene som har vesentlige tap som følge av en slik omlegging, får kompensert cirka halvparten av det anslåtte tapet. Denne kompensasjonen må finansieres innenfor det samlede kommuneopplegget.
Kommunalministerens politiske rådgiver Eva Lian varsler utjevningstiltak overfor kommunesektoren i 1999-budsjettet.