Nyheter
Ønsker politisk brukerutvalg
SKI: Som første kommune i landet, vurderer Ski å opprette et eget politisk utvalg for å definere standard på tjenestene og håndtere klager.
Ski har i to år drevet et stort omstillingsprosjekt. Nå begynner den nye Ski kommune å avtegne seg. Kommunen skal innføre flat struktur og full delegering til et førtitall virksomheter. I tillegg skal kommunen bli maksimalt brukerorientert.
Hvis det går slik kommuneledelsen ønsker, nedlegges de fire hovedutvalgene og administrasjonsutvalget om et år. I stedet opprettes det to utvalg under kommunestyret: Brukerutvalget og driftsutvalget. Det er i alle fall forslaget fra styringsgruppen for kommunens omorganiseringsprosjekt.
Utvalgene
Brukerutvalget skal ikke drive tradisjonell saksbehandling.
- Utvalget skal ha tre hovedoppgaver. Det skal behandle klager fra publikum, det skal lage servicegarantier, og det skal gjennomføre brukerundersøkelser. Det er i alle fall de viktigste oppgavene, sier ordfører Georg Stub (H).
Han er leder i styringsgruppen som har laget den nye organisasjonsmodellen.
Driftsutvalget skal ta all saksbehandling etter særlovene. Blant annet skal det fungere som bygningsråd. Det skal også håndtere kommunens egne byggesaker og driften av kommunale bygg.
Formannskapet skal ta seg av økonomi- og plansakene, samt være reguleringsmyndighet.
Styringsgruppen i Ski mener at utvalgene skal ha beslutningsmyndighet. Det er bare store eller prinsipielle saker som skal videre til kommunestyret.
Den nye politiske organiseringen i Ski er ikke prøvd før i noen norsk kommune. Det mener i alle fall Kåre Granheim i konsulentfirmaet Agenda, som har vært rådgiver for Ski-prosjektet.
Delegering
Innføringen av flat struktur og den politiske omorganiseringen henger tett sammen.
- Når sektoradministrasjonen forsvinner, blir det ikke like naturlig med hovedutvalg for å styre de samme sektorene. Da er det mer naturlig med et generelt driftsstyre, forklarer ordføreren.
Løsningen er inspirert av en lignende ordning i Nittedal kommune.
Det er imidlertid en fare for at driftsutvalget blir en propp i systemet.
- Langt flere saker må avgjøres administrativt. Ellers risikerer vi at driftsutvalget overbelastes. Virksomhetslederne må ta større ansvar, og da må de også få skikkelig opplæring. Dette blir min utfordring, sier rådmann Richard Malinowski, som også har sittet i styringsgruppen for prosjektet.
Uenighet i toppen
Varaordfører Lisbeth Bøhler (V) har stått fram i mediene som en motstander av den foreslåtte omorganiseringen.
- Jeg skjønner ikke hvilke saker som skal sortere under hvilket politisk utvalg i det nye systemet, sier Bøhler til Østlandets Blad.
Hun tror det blir kjedeligere i kommunestyret, for «ingen går vel inn i politikken for å behandle tertialmeldinger».
Bøhler mener dessuten at den flate strukturen ikke blir særlig flat, med fire til sju kommunaldirektører mellom virksomhetene og rådmannen.
Ordfører Stub mener de store linjene i forslaget til ny struktur har god og tverrpolitisk støtte i kommunestyret. De tillitsvalgte i styringsgruppen støtter også forslaget som er lagt ut på høring.
Høringsfristen er 9. januar. Den nye strukturen innføres 1. september neste år, slik at budsjettet for 2003 kan lages etter riktige premisser.