Nyheter
Ny valgordning fremmer innvandrerdeltakelse
Oslo (NTB-Bodil Stein): De nye reglene for personstemmegivning som ble innført ved kommune- og fylkestingsvalget i fjor høst, vil trolig gjøre det lettere for ikke-vestlige innvandrere å bli valgt inn i kommune- og bystyrer.
-Vi har ikke fått noen landsomfattende oversikt ennå, men på tallene vi foreløpig har sett fra Oslo og Drammen kan den nye ordningen se ut til å ha gitt flere åpninger for innvandrere, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Tor Bjørklund til NTB.
I alt 20 prosent av medlemmene av det nye Oslo bystyre (12 representanter) er innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Etter kommunevalget i 1999 var tallet 12 prosent, eller åtte representanter.
I Oslo var hver åttende velger ved lokalvalget 2003 en innvandrer. Dermed er representasjonen i Oslo bystyre godt over hva tallet på stemmeberettigede skulle tilsi.
-Antallet stemmeberettigede ikke-vestlige innvandrere kommer også til å øke i årene framover, siden det er store grupper som ligger like under stemmerettsalderen på 18 år, sier Bjørklund.
Ny valgordning
Et hovedformål med endringen av valgordningen var å gi velgerne større makt overfor de politiske partiene. Innflytelsen av partienes forhåndskumulerte representanter ble redusert fra dobbelt styrke til 25 prosent for at andre kandidater lettere skulle kunne velges inn. Et tak ble dessuten satt på antall forhåndskumulerte avhengig av antallet stemmeberettigede i kommunen, mens partiene tidligere kunne forhåndskumulere så mange de ville.
Men alle endringer ga ikke velgerne større innflytelse. En innskrenkning skjedde ved at velgerne ikke lenger kan stryke i valglistene. Dette synes innvandrerne å ha tjent på.
-I Oslo kom åtte av de 12 innvandrerrepresentantene inn som følge av listeretting. I Drammen kom seks av åtte representanter inn via listeretting. Arbeiderpartiet fikk særlig mange innvandrere inn i Drammen (fem av en gruppe på 14), men ingen var forhåndskumulert fra partiets side, sier Bjørklund.
Dansk iver
Danmark har i flere år hatt en valgordning ved kommunevalg som i likhet med den norske gir velgerne en mulighet til å påvirke personvalget. Danske innvandrere har hittil vært ivrigere til å delta i lokalpolitisk aktivitet enn norske. I Danmark er ikke-vestlige innvandrere godt representert i de store byene, ofte mer enn velgergrunnlaget skulle tilsi.
-Innvandrere og flyktninger i Danmark er overraskende godt integrert i nærdemokratiet. Især er valgdeltakelsen og interessen for lokalpolitikk stor, sier professor Lise Togeby ved Århus Universitet til NTB.
I Danmark er valgdeltakelsen hos innvandrere høyere enn i alle andre land som har gitt utlendinger stemmerett. Den er vesentlig høyere enn i Norge, Sverige og Nederland.
Bor i byene
Antallet ikke-vestlige kommunestyrerepresentanter i Danmark har økt fra tre i 1981 til 51 ved siste valg i 2001. Det tilsvarer 1,1 prosent av det samlede antall valgte kommunepolitikere.
-Sett i lys av at 3,5 prosent av de stemmeberettigede er innvandrere og flyktninger, ser det umiddelbart ut som en betydelig underrepresentasjon. Det skyldes at det ikke bor mange innvandrere og flyktninger i de mange landkommunene. De etniske minoritetene bor stort sett i de store byene og her er de overrepresentert, selv om de er underrepresentert på landsbasis, forklarer Lise Togeby.
En forklaring på den overraskende høye politiske deltakelsen er ifølge Togeby at lokalpolitikk er et unntak fra regelen om at det er vanskelig for innvandrere og flyktninger å gjøre karriere i Danmark.