Mot krise i Bondeviks rike

- Jeg slutter aldri å forundre meg over at det motsatte av det vi ønsker skjer, sier fylkesordfører Ole Øverland (Sp).

Grunnet dårlig økonomi føler Møre og Romsdal fylkeskommune seg tvunget til å legge ned både lokalt tilpassede skoler og andre velferdstilbud. Hverdags-Norge klarer ikke å følge regjeringserklæringen på dette punkt.

- Men sentrumsregjeringen har nå en historisk sjanse til å snu den negative utviklingen for folkestyret og gi avkall på trangen til å detaljstyre. Det forventer jeg, sier Øverland.

- Dødt lokalt folkestyre
Sp-ordfører Karin Kalvø i Giske rister på hodet. Hun er arg og gruer allerede for neste års valgkamp. Hvordan skal hun som Sp-ordfører kunne forsvare nedleggelse av Giske videregående skole? En skole som virkelig kunne fått ungdommen til å bli i hjembygda - et tiltak mot fraflytting som både kommunen og det lokale næringslivet applauderer.
- Vi har jobbet og stått på for å bevare skolen vår, som teller cirka 90 elever. Det strider mot Sps program å legge ned fullt oppegående skoler. Giske lover å synge ut sin mening på neste møte med ledelsen. For selv om det er fylkestinget som har vedtatt nedleggelse, er det nåværende og tidligere regjeringer som får hovedskylden for den begredelige økonomiske situasjonen Bondeviks rike er kommet i, sier Kalvø.
Ole Øverland beklager. Han ser ingen annen utvei. Det er ikke rom for lokalt folkestyre lenger, sukker den tidligere nestlederen i Kommunenes Sentralforbund. Ansatte i fylkesadministrasjonen i Molde bekrefter dette.
- Vi føler oss bastet og bundet av statlige forskrifter og reformer, sier de.
- Folkestyrets utvikling preges av at det bare sitter sektorpolitikere på Stortinget og i de fleste departementer. De setter en merkelapp på omtrent hver eneste krone for å sikre seg at pengene går akkurat dit de mener er riktig. Men jeg mener vett og forstand er rimelig fordelt mellom lokalpolitikere og rikspolitikere. Jeg tror heller ikke at kunnskapen er så stor på Løvebakken og i regjeringskontorene at de kan sitte og detaljstyre kommunesektoren, fortsetter Øverland.
Han kjører ut bilen fra garasjen i fylkeshuset i Molde. Ålesund er neste. Samtaler med fylkesrådmann Per Kibsgaard-Petersen og et møte med mørebenken på Stortinget er neste post på programmet.

- Må ha mer penger
- 1998-budsjettet klarte vi å mekke sammen ved å legge ned fire videregående skoler og to helseinstitusjoner. For å unngå ytterligere nedskjæringer og for å opprettholde dagens tjenestetilbud, må Møre og Romsdal ha cirka 85 millioner kroner ekstra fra Bondevik-regjeringen neste år, anslår fylkesrådmann Per Kibsgaard-Petersen.
Øverland nikker, men gjør det klart at det foreløpig ikke er grunnlag for slike forventninger. - Men vi må klynge oss til håpet om at det neste år blir en styrking av offentlig sektor, sier han.
Jagland-regjeringens budsjettforslag for 1998 innebar 60 millioner kroner i reduserte inntekter for Møre og Romsdal. Bondevik-regjeringen og Stortinget har bare så vidt pyntet på dette resultatet. Påplussingene går for det meste til fylker med regionsykehus. Heller ikke statens andel til innsatsstyrt finansiering av sykehusene har Møre og Romsdal råd til å løse ut. Skal de få de cirka 6 millionene det fristes med, må de selv betale 7 millioner kroner i egenandel. De pengene fins ikke, sier Øverland.

Vakkert er det i Ålesund, men økonomien i fylkeskommunen er tragisk. Fylkesrådmann Per Kibsgaard-Petersen og fylkesordfører Ole Øverland frykter at de også neste år må foreslå nedleggelser av skoler og helsetilbud. Ordfører Karin Kalvø Giske (Sp) i Giske gremmes over at den videregående skolen er vedtatt nedlagt, stikk i strid med Sps program.