Kommunal Rapport AS

Boks 1940 Vika, 0125 Oslo
Orgnr. 946770663 MVA

Telefon

E-post

Nyheter

Kommunestyrerepresentanter har i snitt hĂžyere lĂžnn og formue, viser skattetall for 2022. Her fra et tidligere kommunestyremĂžte i Verdal.
Kommunestyrerepresentanter har i snitt hĂžyere lĂžnn og formue, viser skattetall for 2022. Her fra et tidligere kommunestyremĂžte i Verdal.

Lokalpolitikere tjener langt mer enn folk flest

Folkevalgte i kommunestyrene tjener i snitt 72 prosent mer enn innbyggerne i egen kommune.Skatteberegning: Slik har vi gjort det

Publisert Sist oppdatert

I fjor hadde Ola og Kari nordmann en gjennomsnittlig skattbar inntekt pĂ„ 379.862 kroner, ifĂžlge skattelistene for 2022. Blant kommunestyrerepresentantene som ble valgt inn i hĂžst, lĂ„ gjennomsnittet pĂ„ 654.896, viser Kommunal Rapports utregning. 

Stþrst forskjell mellom kommunestyret og befolkningen er det i Risþr kommune. Der var gjennomsnittet for kommunestyrets skattbare inntekt 1,48 millioner kroner – 323 prosent mer enn snittet for kommunens innbyggere.

– Jeg vil absolutt si at kommunestyret representerer befolkningen. Det er innbyggerne som har stemt oss inn blant de 130 de kunne velge blant. De fleste av oss har vokst opp i RisĂžr. Det at noen har hĂžy inntekt – og sĂŠrlig Ă©n – betyr ikke at vi ikke representerer folket, sier ordfĂžrer Kai Magne Strat (H) i RisĂžr.

Nittedal er den eneste kommunen i landet der politikernes gjennomsnittlige skattbare inntekt er lavere enn snittet for innbyggerne – nérmere bestemt 7 prosent lavere.

(Se tall for alle kommuner i tabellen nederst i saken.)

RisÞr-ordfÞrer Kai Magne Strat (H) tenker at alle i kommunestyret er bevisste pÄ hvordan Þkning i kommunale gebyrer vil pÄvirke dem med lav inntekt.
RisÞr-ordfÞrer Kai Magne Strat (H) tenker at alle i kommunestyret er bevisste pÄ hvordan Þkning i kommunale gebyrer vil pÄvirke dem med lav inntekt.

Trakk opp snittet 

SÊrlig én representant bidro sterkt til Ä trekke opp gjennomsnittet i RisÞr: BjÞrn Stiansen (Frp), som kom inn i kommunestyret i hÞst. I fjor solgte han livsverket Klaro renseanlegg AS, og tok ut penger som lÞnn for Ä bygge nytt hus. Dermed suste han inn pÄ inntektstoppen i kommunen, med en skattbar inntekt pÄ 22 millioner kroner i 2022.

– Jeg har jobbet dĂžgnet rundt i 50 Ă„r, og tatt ut veldig lite lĂžnn i alle Ă„r. Pengene har gĂ„tt til Ă„ bygge opp firmaet. SĂ„ solgte jeg i fjor, og tok ut en slump penger til meg selv. Det har jeg aldri gjort fĂžr. Neste Ă„r er jeg tilbake pĂ„ normalen igjen, da ligger jeg kanskje pĂ„ 2–3 millioner kroner, sier Stiansen.

– Er det mulig for en med sĂ„ hĂžy inntekt Ă„ forstĂ„ hva en Ăžkning i kommunale utgifter vil bety for innbyggere som lever pĂ„ svĂŠrt lav inntekt?

– Det er klart at jeg forstĂ„r folk. Jeg har opplevd bĂ„de oppturer og konkurser. Jeg har sittet oppe mange netter og lurt pĂ„ om jeg hadde rĂ„d til Ă„ betale regningene mine. Jeg er svart pĂ„ nevene fortsatt, selv om jeg snart er 72 Ă„r, sier Stiansen.

OrdfĂžrer Strat er enig:

– Slik jeg kjenner kommunestyret, sĂ„ har de gĂ„tt en trapp gjennom livet. Han som tjente mest, er svartest pĂ„ nevene av alle i kommunestyret. De er stort sett arbeidere i en eller annen form. SĂ„ det tenker jeg de er veldig bevisste pĂ„.

Grafen viser hvordan netto-inntekten fordeler seg mellom kommunestyrerepresentanter og befolkningen som helhet. Hver sÞyle har en bredde pÄ 10.000 kroner.
Grafen viser hvordan netto-inntekten fordeler seg mellom kommunestyrerepresentanter og befolkningen som helhet. Hver sÞyle har en bredde pÄ 10.000 kroner.

Kan svekke tilliten

For Ä unngÄ at enkeltpersoner gir stort utslag, kan vi i stedet se pÄ medianinntekt. Medianen er den midterste verdien i tallmaterialet. Kommunal Rapports beregninger viser at lokalpolitikernes medianinntekt totalt er 85 prosent hÞyere enn medianinntekten for hele landets befolkning.

StÞrst forskjell er det i Fjaler. Der er medianinntekten i kommunestyret 582.292 kroner, mens medianinntekten i befolkningen er 172.660 kroner. Forskjellen er pÄ 237 prosent.

Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier at det er et demokratisk ideal at politikerne ikke skal avvike for mye fra velgerne de representerer.

– Samtidig kan man ikke forvente at det idealet blir oppfylt helt ut, sier han.

Han peker pÄ at politikere gjerne har hÞyere utdanning og hÞyere sosioÞkonomisk status enn folk flest.

– Hvis velgerne fĂ„r inntrykk av at politikerne er en elite som er veldig forskjellig fra befolkningen ellers, kan det svekke tilliten til politikerne. Hvis vi sammenligner oss med andre demokratier, er nok forskjellene mindre hos oss. Her er det kanskje et stĂžrre problem med karrierepolitikere, som kan oppleves som en egen politikerklasse, sier Bergh.

Skatteberegning: Slik har vi gjort det

  • Kommunal Rapport har sammenlignet netto inntekt og netto formue blant kommunestyrerepresentantene som ble valgt inn i september 2023 med innbyggerne i samme kommune.
  • Tallene er hentet fra skattelistene for 2022.
  • Vi har tatt utgangspunkt i Valgdirektoratets liste over innvalgte kommunestyrerepresentanter. Den er laget pĂ„ bakgrunn av de godkjente valglistene.
  • Kommunal Rapport har ikke oversikt over hvilke innvalgte representanter som ikke lenger sitter i kommunestyret, eller hvem som i sĂ„ fall har erstattet disse.
  • Feil kan forekomme.

Her er formuen stĂžrst

Kommunestyrerepresentantene har i gjennomsnitt en formue pÄ 1.540.283 kroner, viser Kommunal Rapports beregninger basert pÄ skattetallene for 2022. Det er 61 prosent mer enn snittformuen for hele landets befolkning.

– Det er selvsagt umulig Ă„ balansere alle slags hensyn i valglistene, sier forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

StĂžrst forskjell mellom kommunestyre og innbyggere er det i Flatanger, der kommunestyrets gjennomsnitt ligger 212 prosent over innbyggernes. To politikere trekker snittet kraftig opp: lakseoppdrettsarvingene Malin LĂžfsnĂŠs (Frp) og Ole Martin LĂžfsnĂŠs (Frp). De sto oppfĂžrt i skattelistene med henholdsvis 225 og 223 millioner kroner i netto formue i fjor.

– Partiene er opptatt av at valglistene skal speile kjĂžnn, alder og bosted. Burde de ogsĂ„ vĂŠre opptatt av kandidatenes inntekt og formue?

– Det er selvsagt umulig Ă„ balansere alle slags hensyn i valglistene. Jeg synes det er vanskelig Ă„ si at partiene bĂžr vĂŠre opptatt av hva kandidatene har av inntekt. Men Ă„ se pĂ„ variasjon i bakgrunn, yrke og klasse kan vĂŠre fornuftig, sier Bergh.

Lavere pÄ FrÞya

I 113 kommuner er politikernes snittformue lavere enn innbyggernes. StÞrst negativ forskjell er det i FrÞya, der politikernes snittformue ligger 6 millioner lavere enn innbyggernes. Det kommer ikke minst av at FrÞya er hjemkommunen til laksearvingen Gustav Magnar WitzÞe, som i fjor sto oppfÞrt med en formue pÄ 26 milliarder kroner.

For landet som helhet er lokalpolitikernes netto medianformue lavere enn innbyggernes. Politikernes medianformue er 0 kroner, mens medianformuen i befolkningen er pÄ 534 kroner.

Bergh tror at ogsÄ velstÄende politikere vil kunne sette seg inn i utfordringene til innbyggere med lav inntekt.

– Vi kan ikke stille krav om at politikerne skal vĂŠre identiske med borgerne. Det er et krav det vil vĂŠre umulig Ă„ oppnĂ„. I det store og hele er vi farget av vĂ„r egen bakgrunn. Den pĂ„virker hvordan politikerne tenker og hvem de er, sier Bergh.

nyheter politikk