Nyheter
KS fravværende på «avgjørende reform-debatt»
- Hvis du tror du er ferdig utlært, er du ikke utlært - du er ferdig! Det var utgangspunktet for debatten om etterutdanningsreformen på «Kommunal ´97».
Statssekretær Per Wøien fra Utdanningsdepartementet og LOs utdanningssekretær Berit Bergersen la vekt på arbeidsgivernes og arbeidstakernes felles ansvar for Ap- regjeringens neste store reform.
Men offentlig sektors nest største arbeidsgiver, KS, glimret med sitt fravær. Etter nedleggelsen av Kommunal Opplæring, lurer mange på hvordan kommunesektoren skal løse behovet for etterutdanning. En eneste KS-representant finnes blant de nær 200 deltakerne på det som kalles «den viktigste konferansen i kommunesektoren».
- Det tar vi selvkritikk for. Vi har ikke vært flinke nok til å markedsføre konferansen overfor arbeidsgiverne, medgir Kommuneforbundets leder, Jan Davidsen.
SV og LO først ute
SV og LO var først ute med ideen om en etterutdanningsreform. I 1993 vedtok LO-kongressen å lage en handlingsplan for etter- og videreutdanning. LOs Berit Bergersen la fram ferske tall fra ECON senter for økonomisk analyse og Nordlandsforskning:
- 13-20 milliarder kroner går i dag til etter- og videreutdanning.
- Høyt utdannede får mer enn lavt utdannede, heltidsansatte får mer enn deltidsansatte, store kommuner etterutdanner flere enn små og menn får mer enn kvinner.
- LO krever lovfestet rett til permisjon. Etterutdanningen må tilpasses brukerne, og voksne må få videregående opplæring, dokumentert kompetanse og inntak til universiteter og høgskoler, sier Bergersen.
Hun sitter i det såkalte Buer- utvalget, som 1. oktober leverer innstilling om reformen. Men Bergersen serverte ikke en eneste smakebit fra utvalget.
Hvem betaler?
Statssekretær og tidligere Lærerlagsleder, Per Wøien, tror den offentlige sektor er kommet i bakevjen når det gjelder etterutdanning.
- Kommunesektoren henger litt etter nå. Det må vi gjøre noe med. Ellers blir ikke dette livslang læring for alle, sier Wøien.
Han påpeker at «finansieringen er et ikke uvesentlig punkt for å kunne gjennomføre reformen».
- Den offentlige finansieringen av grunnutdanningen er svak, men partene i arbeidslivet kan dele utgiftene for etterutdanning for dem som er i arbeid. Stipend og subsidierte lån kan være en løsning for arbeidsledige, funksjonshemmede, yrkesuføre, innvandrere og pensjonister, mener statssekretæren.
LOs Berit Bergersen, Kommuneforbundets Gunhild Johansen og Utdanningsdepartementets Per Wøien debatterte reformen om etterutdanning.