Jentene er røde - guttene blå

LØRENSKOG

Valgdeltakelsen er på hele 86 prosent på Lørenskog videregående skole. Det er ikke in å stemme blankt. Og valgvinneren er Høyre med 27 prosent. FrP følger hakk i hæl med 22prosent. SV er tredje størst med 17 prosent. De tre partienes framgang skyldes skole- og innvandringspolitikken, tror de vi snakker med. – André Dahl fra Høyre var en dyktig og morsom debattant. Han har nok mye av æren for Høyres framgang på hele 20 prosent fra 1997. Ap og SV har pleid å være de største partiene her på skolen, sier samfunnsfaglærer Halfdan Karlsen. Karlsen er ansvarlig for skolevalget på Lørenskog videregående. Han har ført statistikk over skolevalget de siste ti årene. Karlsen er ikke uten erfaring med valg, etter å ha sittet i valgstyret i Rælingen. Der er han lokalpolitiker for Ap.

Nynorsk, øl og innvandring – Jeg stemte Høyre. Jeg har alltid syntes Høyre har vært best. De går inn for mer privatisering og for å fjerne nynorsken. Det synes jeg er bra, sier Stine Gøtesen (17). Camilla Ottesen (18) er forvirret: – Jeg er for lavere avgifter på tobakk og alkohol, men hvilket parti var egentlig for det? Hva partiene står for her i Lørenskog, har jeg i hvert fall ikke fått med meg, sier hun. Sofie Rosenberg (18) synes skolevalg er helt unødvendig. Men hun er sikker på hva hun skal stemme, både i dag og 13. september. – Det blir FrP. Jeg er enig med dem i innvandringspolitikken. Innvandring betyr mye negativt for Norge. Og Carl I. Hagen kan prate for seg.

Jente- og guttestemmer Det er valg på biblioteket. De 700 elevene stemmer klassevis. Egne valgfunksjonærer blant elevene holder styr på køen. Her foregår alt på samme måte som på den ordentlige valgdagen. Eneste unntak er at det er to urner, én for jenter og én for gutter. – Tidligere år har jentene stemt på SV og Ap og guttene på FrP og Høyre, sier Karlsen. Og opptellingen viser at slik ble det i 1999 også. – Jeg er svært usikker på hva jeg skal stemme, sier Rima Iraki (16). Hun er halvt palestiner og halvt libaneser, men har bodd i Norge i 11 år. Hun står først i køen blant elevene som skal stemme ved skolevalget. – Det står mellom to partier. Sakene som avgjør er skole- og innvandringspolitikken. Jeg tror jeg stemmer på det partiet som lover gratis skolebøker på videregående skole. Hvis jeg skulle stemme ved valget i år, hadde jeg satt meg bedre inn i sakene, sier hun. Det er ikke avgjørende for henne om det står en innvandrer på lista, – men det hadde vært fint, sier Iraki. De fleste som kommer inn i lokalet vet hva de skal stemme. Vi ser ingen som lar være å stemme. Ingvild Tønnesen på 16 stemmer SV på grunn av skolepolitikken og holdningen til innvandring. Det samme gjorde Tommy Silde (17).

Flørt og blanke sedler Donna Palomeras sitter og krysser av i manntallet. Hun utnytter tiden som valgfunksjonær til å flørte litt. Særlig en utvekslingsstudent fra USA fanger hennes oppmerksomhet. Og Justin Abbott skal også stemme. Han vet godt forskjellene på partiene i norsk politikk. – Ap, svarer han på spørsmålet om hva han stemte. Joar Hagatun (17) utgjør en av tellekorpset. Han har også fått jobben med å holde orden på køen inn til valglokalet. Selv har han ikke fått tid til å stemme ennå. – Men det blir Ap eller Høyre. Høyre har best politikk, men Ap har best kandidater her i Lørenskog. Det er mulig jeg stemmer Høyre den 13. september og fører over kandidater fra Aps liste, sier han. Men ved skolevalget måhan levere en «ren» liste. Da er det ikke anledning til å s tryke eller kumulere. Tonje Jensen (18) er slett ikke sikker på hva hun skal stemme. – Jeg har ikke engasjert meg så mye, men jeg skal stemme. Høyre var flinke i skoledebatten, kanskje dem? Eller kanskje blir det en blank stemmeseddel, jeg vet ikke. De som ikke vet hva de skal stemme, stemmer blankt i protest, sier hun. Karlsen tror skoledebatt og skolevalg øker elevenes interesse for politikk og deltakelse i samfunnet. – I den gamle læreplanen het det at skolen skulle bidra til at elevene ble «eit gavns menneske». Det er det dette handler om. Vi bidrar til å sikre det norske folkestyret, tror Karlsen. Han er svært irritert på mediene som offentliggjør foreløpige skolevalgresultater den første dagen, før alle har avholdt valg. – Tenk om vi hadde gjort det ved kommunevalget!

Skrevet av: Siri Baastad