Hele lønnspotten kan brukes lokalt
Hele potten til lokale forhandlinger. Det er ett av signalene fra kommunene til KS før vårens mellomårsoppgjør.
Det er ikke enighet blant KS’ medlemmer om lokal pott. Men dersom det skal være lokale forhandlinger, ønsker medlemmene minst 0,5 prosent. Flere har foreslått å bruke hele potten lokalt i år, men det får de neppe gjennomslag for, verken i KS eller hos arbeidstakerorganisasjonene.
KS’ forhandlingsleder Erik Bartnes er opptatt av å ha stor lokal frihet i lønnsfastsettelsen. Han tenker seg at mer bruk av lokale påskjønnelser vil kunne effektivisere kommunesektoren og dermed demme opp mot privatisering. I kommunene er det stemning for å bruke lønnstillegget mer i rekrutteringsøyemed. Da er det de med treårig utdanning og legene som vil få, ikke lavtlønnsyrkene.
Krig om profilen
Det er en fast foreteelse hver eneste senvinter: Det manes til moderasjon i forkant av lønnsoppgjøret. I forrige uke gikk KS’ første fylkesvise arbeidsgiverkonferanser av stabelen i fem fylker. Tilbakemeldinger fra medlemmene er avgjørende for KS’ strategi foran oppgjøret.
Fordi det er mellomoppgjør er det ingen store prinsippielle saker som blir tatt opp av partene. Når det dessuten er lite som skal fordeles, kommer striden til å stå om selve fordelingsprofilen, spår KS-direktør Jan Andersen-Gott.
For dyrt i fjor
KS mener at fjorårets lønnsoppgjør ble dyrt, med en lønnsvekst foreløpig beregnet til 4,33 prosent. Kjøpekraften for kommuneansatte steg betydelig, når prisveksten var på 1,3 prosent. Arbeidstakerne fikk en lønnsnivåheving på 6 prosent, når en tar med ansiennitetsopprykk og lokale forhandlinger. Overhenget inn i 1997 er beregnet til 2,5 prosent.
Gjennomsnittlig prisvekst fra 1996 til 1997 er i statsbudsjettet anslått til 2,5 prosent. Det er da lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 prosent. Med et overheng på 2,5 prosent, gjenstår dermed 1 prosent. Selv uten sentrale lønnstillegg vil arbeidstakerne kunne opprettholde kjøpekraften, mener KS.
Felles regulativ?
Fordi det gjennomsnittlige lønnsnivået i KS’ tariffområde er lavere enn i staten, vil kostnadene ved et eventuelt kronetillegg være høyere i prosent enn i staten. De økonomiske mulighetene til andre tiltak vil dermed være større i staten. Den langsiktige konsekvens er at lønnsnivået i kroner i KS’ tariffområde stagnerer i forhold til staten. Dilemmaet mellom kronetillegg, forskjell i overheng og rammen for oppgjørene i staten og KS vil i år være sentrale problemstillinger.
Selv om ikke felles regulativ med staten er det viktigste punktet for kommunene, er det svært viktig for LO-forbundene.