Bobler i Farrisen

- Få svina ned. Få grunneiera ned i søla. De er ikke gode nok til å styre sin egen grunn. Det er det SV egentlig sier. Men detta er næring. Næring. Kan dere få det inn i huene deres.

Frps Per Manvik svinger seg på talerstolen, og ordfører Øyvind Riise-Jenssen (H)svinger klubba mot uparlamentariske uttrykk i Larvik kommunestyre.

Saken gjelder regulering av et campingplassområde som blant annet skal gi allmennheten bedre tilgang til o mrådet. Planen ble vedtatt for ti år siden, men gjennomføringen mangler. Frp synes ikke det haster. Det synes SV.

- Det er bare avundsjuke, avslutter Manvik. - Vi må tåle at noen har noe vi andre ikke har.

Campingsaken er bare én av debattene som får den politiske grillosen til å spre seg i gymsalen på brannstasjonen, som fungerer som kommunestyresal. To uniformerte brannmenn er også tilstede. Så kommunen er føre var.

Og det er flere sammenstøt mellom grunneierforsvarerne og de røde erobrerne denne kvelden. Det gjelder ekspropriasjon av grunn til sykkelvei. Dette er nok en sak som har dratt ut. Frp minner forsamlingen om at eiendomsretten er en grunnleggende rettighet, og vil utsette saken for nok en gang å prøve å få til en frivillig løsning med grunneierne. Om det koster mye, så koster det mye. For av og til koster det å kjempe for det man tror på, minner Anders Anundsen om.

SVs Thorbjørn Kristensen får nok.

- Nå må dere skjerpe dere. Vi er her for å løse til saker fellesskapets beste. Dere trenger ikke 14 dager til å tenke dere om, når dere ikke klarer å tenke rekti’, knurrer han.

Grunneiersakene viser en av konfliktlinjene i Larvik. Den gode, gamle kampen mellom de røde og de blå er fremdeles levende i industribyen. Men det er ikke det eneste de slåss om.

Grønn mot blå

Den grønne og de mørkeblå er også stadig i tottene på hverandre. Ofte i form av godmodig mobbing, som i veistasjonssaken. Venstres enmannsgruppe Hallstein Bast sitter heldigvis på første benk, ellers hadde transportetappene til talerstolen gjort det altfor lange møte enda lenger. Bast tar ordet til alle sakene, og på vegne av byen har han startet sin egen geriljabevegelse, FNL (Forum for næringsutvikling i Larvik). Et av bevegelsens mål er å kjempe mot staten, slik at den ikke flytter viktige servicetilbud ut av Larvik. Den konkrete saken er flytting av trafikkstasjonen fra Larvik til Tønsberg. Det er liten uenighet i saken. Selv Frp, som er for statlig effektivisering, gjør et unntak i denne saken.

- Når det en sjelden gang byr seg en anledning til å skryte av representanten Bast, vil jeg gjøre, sier Anders Anundsen (Frp), som skriver taler for Carl I. Hagen på Stortinget på dagtid og snakker som han på kveldstid.

- Flyttes veistasjonen gir det blant annet ungdom et dårligere tilbud. De må ta toget til Tønsberg, mister undervisningstid og får dårligere karakterer, påpeker Anundsen.

Frp og Venstre er venner. Men idyllen varer bare til høringsuttalelsen om skatteoppkrevingen skal behandles. Geriljaleder Bast går på talerstolen og minner om at også dette er en sak der staten vil flytte arbeidsplasser ut av Larvik. Et flertall i utvalget vil statliggjøre skatteoppkrevingen og sentralisere funksjonen i 100 enheter. Men her støtter Frp statliggjøring. Likevel vinner Bast slaget. De fleste vil ha skatteoppkreveren som kommunalt ansatt.

LØPEFA-slaget

Kveldens store sak er lagt til langt ut i møtet, nesten for sent til at radioen får den med seg og tett opp til lokalavisas deadline. Saken heter «LØPEFA-gjennomgang», og gjelder rådmann Einar Gaustads framtid, eller egentlig fortid.

Denne saken viser det alvorligste skillet i Larvik-politikken, nemlig den manglende tilliten mellom politikerne og administrasjonen. Den er ikke eneste sak på kartet hvor politikerne mener at deres vedtak ikke blir fulgt opp, men den er klart den største. Larvik har vært en foregangskommune som har delegert mye myndighet til administrasjonen. Nå føler politikerne at de mister kontrollen. Et utvalgt er nedsatt for å finne ut hvordan man kan ta makta tilbake.

LØPEFA handler altså om innkjøp av et datasystem for lønn og personal. Rådmannen har oversett et kommunestyrevedtak som sa at kommunestyret skulle ha en sak på bordet om innkjøpet. Innføring av systemet har vært krøkkete, og budsjettrammen er sprengt. Rådmannen har beklaget og lagt seg flat. Han har fått ny åremålskontrakt på seks år, men kommunestyret vil likevel steke ham litt til, og kanskje kaste ham?

- Kvalitetssikringen har fullstendig sviktet for Norges første ISO-sertifiserte kommune. Jeg lurer på om det er fysisk mulig å bli så flat som denne situasjonen krever, sier Frps Anundsen.

- Dette er et gult kort, sier Aps Sonja Mandt Bartholsen.

Geriljaleder Bast vil også her bevare en kommunal arbeidstaker i Larvik. Han vil at kommunestyret skal stemme over følgende utsagn: «Kommunestyret har full tillit til administrasjonen.» Dette holder på å kaste rådmannen rett ut av kommunen, for der og da kunne det vært vanskelig å få flertall for det. Løsningen blir å kalle saken en personalsak, og så behandle det hele i et lukket formannskapsmøte dagen derpå. (Og vi kan her avsløre at det gikk rådmannens vei).

Etter midnatt lukker kommunestyret møtet for å behandle skjenkesaker på rosa papir. Det vil si at vinopptrekkeren skal tas fra dem som har servert for lite Farris. Det er visst en personalsak, det også, i Larvik.