Oppvekst i lavinntekt øker risiko for dårligere helse, særlig psykisk helse, og utenforskap fordi barna ikke har de samme godene som andre barn har.

Oppvekst i lavinntekt øker risiko for dårligere helse, særlig psykisk helse, og utenforskap fordi barna ikke har de samme godene som andre barn har.

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

SSB: Litt færre barn lever i lavinntektsfamilier

I 2021 tilhørte 110.700 barn en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det var litt færre enn årene før. Økt barnetrygd og færre barn bidro.

Fra 2011 til 2020 har Norge hatt en jevn økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt, fra under 8 prosent til 11,7 prosent. I 2021 gikk andelen noe ned, til 11,3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det tilsvarer 110.700 barn. Nedgangen forklares blant annet med en moderat inntektsvekst i 2021.

Rødt og SV: Øk barnetrygden

Inntektsveksten i 2021 var størst blant småbarnsfamiliene, blant annet på grunn av økning i barnetrygd for de yngste.

Rødt mener dette er et argument for å øke barnetrygden for barn over seks år også.

– Tallenes tale er at barnetrygd virker. Stortinget bør gå sammen om å øke barnetrygden slik at ingen barn må vokse opp i fattigdom. Det er minst like store utgifter til eldre barn som til de yngste, skriver Marie Sneve Martinussen, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt til NTB.

Også SV kommenterer at tallene viser hvor viktig det er å øke barnetrygden.

Fremdeles høyt nivå

En annen medvirkende faktor til nedgangen er at det blir generelt færre barn i befolkningen og dermed også noe færre barn i husholdningene nederst i inntektsfordelingen.

Når 11,3 prosent barn lever med vedvarende lav inntekt, er dette fremdeles høyt. I 2001 var andelen 3,3 prosent.

Oppvekst med dårlig råd øker risikoen for dårligere helse, særlig psykisk helse, og utenforskap fordi barna ikke har de samme godene som andre barn har.

(©NTB)